Bjorelvnes..havet..lyset og senjafjellan

VILLE BARE DELE HAVET,LYSET OG SENJAFJELLAN MED DÅKKER.

Trude

Bjorelvnes...I vårres hage

Sånn har vi det i vårres hage, med god hjelp fra Regine.

Trude............torbjørn / jenny........

Vi er i Reykjavik

I dag møttes jeg og Lars Bjørn og mamma i Reykjavik,
vi skal være på Island en ukes tid.

Her er Hallgrimskirka, den ligger rett ved der vi bor.



Og her er vi, rett ved kirka. Elin, Lars Bjørn, ungene til Bjørg.

Følger opp Elins hagebilder

Et pent og et mindre pent.
Det som er mindre pent er mine mislykkede
keramikk-figurer som fikk plass her ved
siden av rododendroen.
Må no le med meg selv når eg ser på disse
gapende figurene og den ene som er nærmest
fryktingydende.
Rododendroen er jo avblomstret her, men du
så den har blomstret i sommer.
Jeg vant den på museet i Tromsø for tre år
siden. Først i sommer har den gitt glede
fra seg.

Dette fra Bjørg, mora hennes Elin og Jenny
og Einars datter.

Flink og ikke flink

Her er litt av agurkplanten min

Den står ute her i Oslo og det har jo vært så varmt i sommer,
jeg har allerede spist opp to svære agurker, fire store henger på planten fortsatt og det er flere mindre på vei.

Er jeg ikke flink?

Her er tomaten min

Nå var jeg ikke så flink. Den er råtten og bildet er ikke i fokus og dessuten får jeg ikke til å slå av blitzen.
Alle tomatene mine råtner før de blir modne.

Sånn, det var hagenytt fra Elin, Bjørgs datter.

Har dere noe å vise fra hagene eller blomsterkassene?
En nyinnkjøpt basilikum i det minste?

Heksa på Dyrøy nok en gang - aug.-06

Vi dro til Dyrøya og heksa med besøket vårt.
Det gjorde vi fordi det er en trivelig plass og
komme til og så skulle vi ha middag.
Det var kusinen til Lars som var hos oss.
Hun bor i Stavanger, men er barnefødt på
Nord Kvaløya og gått de fleste av sine barne-
føtt i Tromsdalen.
Her ser dere henne, Jorun og Lars rett før
de starter på den herlige fiskesuppa vi fikk
servert. (legg merke til pynten som er spise-
lige hageblomster)

Festmiddag kan en også få servert i fjøset om
en er noen stykker.
Dette har eg vært med på og den spesielle
stemningen som var tilrettelagt der kan bare
anbefales. Langbordet var pyntet med stedets
skjell, steiner og små detaljer fra gården som ga
et helt spesielt preg.
I tillegg var det små blomster-oppsatser og lave
lys spredt utover bordet.
Fjøset var ellers som det alltid hadde vært og var
det stille et øyeblikk kunne en nesten høre kuraut.

Deilig tre retters middag med vin etter eget ønske.
Det var bare og slå seg "laus" for etterpå ventet
oppredde senger på loftet inne i "skolestua"

Det anbefales, men må forhåndsbestilles.
















Ta også en titt på badestampen som står nede
ved naustet.
Hvis en ringer i forveien kan vannet være opp-
varmet til 30 gr. og badstua inne i naustet stå
klar til bruk.
Om en ønsker vin og masasje i tillegg er det
bare og si fra.
Da flyter vinglassene rundt i stampen og
masasje-hendene finner vonde nakker og
skuldre.















Til slutt får dere se selveste heksa, det vil si
den heksa som er høyst oppegående i dagens
samfunn.
Hun har fått til dette unike stedet ved hjelp
av "heksemot", nøye planlegging og nitid arbeid.

Det var nok heksemotet ho tok i bruk når Dyrøy
kommunestyre satte seg i mot hennes planer og
kjøp av stedet.
Det samme skulle eg tro var tilfelle da gammel-
skolen skulle flyttes til dette området.

Tror det var på denne tida ho i avisa blei betegna
som heks.
Smart som ho var tok ho imot navnet med takk
og snudde betegnelsen fra det negative til det positivt.

At det skulle et visst mot til og "stampe" mot
byråkratiet og andre interesserte pengesterke herrer
er for meg greit og forstå.
Godt var det at det gikk som det gikk og ikke
minst at politikerne i dag ser at hennes foretak
har gitt kommunen nye arbeidsplasser og i til-
legg tar vare på og verner om et gårdsbruk fra
tid tilbake.

Heksa heter Eli Pedersen og ser slik ut:





















Ønsker du meir informasjon er det bare
å gå til : www. vertshuset den glade heksa.

Med de aller beste hilsener fra
Bjørg Killie Martinsen, datter til Einar og Jenny

Marit, mor til Paul-Olsen Killie til Alta 1850 ca.

Disse bildene er tatt ved Altaelva i sommer.

De er tatt på det stedet hvor min oldemor Marit slo seg ned da ho på 1850 tallet flyttet fra Dovre til Alta.

Hennes mann Syvert Syvertsen var reist i forveien og deltatt i bygging og innvendig maling av Bossekop kirke.

Jørund og Liv Killi som vi, Lars og eg var på besøk hos fortalte hvor dette stedet var. Det var jo noe spesielt og ta av ved Killi-skiltet og kjøre inn på Killi-veien.
Denne fulgte vi til veis ende og der ved elvebredden var plassen som eg hadde så lyst og se.















Som dette bildet viser er treet i ferd med og rase ut i elva.
Det var også det som skjedde da Marit og hennes
familie bodde her. Husene deres blei ikke tatt, men jordmassene
rausa ut i elva. De flyttet da til et sted ikke langt derfra.

Dette fortalte Jørund og Liv til oss.



















Det var merkelig og stå her på elve-bredden og tenke seg at her hadde min oldemor Marit kanskje stått.

Ho som hadde vært vitne til et drap og fått livet sitt totalt forandret.

Ho var midt i bryllupsforberedelsene da dette hendte. Det er vel ikke mulig og sette seg inn i hennes situasjon.
Han som hun skulle gifte seg med blei satt i fengsel og to mdr. etter i jan. 1841 fødte ho min farfar, Paul Olsen Killie.

2 år etter ca. gifta ho seg med Syvert Syvertsen og fikk flere barn med han.

De bodde i Alta resten av livet og blei begravet der.
Jørund fortalte at de gravene ikke var tilgjengelig.















En hilsen og et tilbakeblikk fra meg.
Bjørg Killie Martinsen, oldebarnet til Marit Killi,
som flyttet fra Dovre til Alta.

Evenskjer-ferie sommer 2006

Heisan alle i slekta, store og små, fjærnt og nær.
Artig innlegg fra kusine Bjørg, husker pappa snakket om ”Alta-greina”.

Så hadde deg seg slik at Elisabeth, min søster Rønnaug’s yngste datter, var på besøk med sin nye datter. Legger ved et bilde av stolt mor og oldemor med Tuva på fanget. Vakkert, ikke sant.

For de av dere som ikke har vært på Evenskjer, eller vært der for leeeenge siden, legger jeg ved et bilde av ”gammelstua”.


Ellers ble det mye kaffedrikking hos mine søsken som bor i behagelig avstand til ”gammelstua”.


Her bor Laila og Ole.














Og her bor Rønnaug og Kjell-Roar













Når været blir slik jeg opplevde det hender det at ”havskodda” kommer sigende.
Her er et stemningsbilde, skodda rennende som ei elv sørover Tjeldsundet.















Multeplukking.

Ole og jeg tok med oss med spann og en god del optimisme får å jakte på de rødgule. Multefangsten ble heller elendig, men vi hadde en fin tur.
Multa ser slik ut:






Og det vesle vi fant ble høstet i et vilt og vakkert terreng














Så var det by-by for denne gang med det obligatoriske bildet.














Hilsen Tor (sønn av Rebekka og Fridtjof)

Besøk hos Killi Alta

Lars og eg kjørte til Finnmark i juli i år og var
blant annet innom Killi-familien i Alta.
Det var familie som eg bare har hørt om, men
aldri sett.

Var på Bossekopp kirkegård og tok dette bildet.
Harald W. Killi var fetter til min far, Einar Killie.

Haralds mor, Ingeborg Emilie Sivertsdatter Killi
var søster til min farfar, Paul Olsen Killie.

Marit Eriksdatter Killi født 1822 på Dovre, mor
til Paul Olsen Killie og min oldemor flyttet til Alta og har familie etter seg der.
















Vi var på besøk hos Haralds sønn, Jørund Håvard
Killi som sees på det neste bildet til høyre.
Hans kone Liv Ingeborg Heitmann Killi sees til
venstre og i midten sitter min ektemann Lars.















De bodde i huset nedenfor som de hadde bygd i den
tiden de dreiv gården.
Det var 10 år siden de hadde overdratt bruket til
sønnen Sigurd. Jørund var da 60 år.

Sigurd hadde bygd seg nytt hus på samme tun hvor
han bodde med kone og små barn.

Gården var vellstelt og drevet med dagens hjelpe-
midler, bl.a. var fjøset (se bilde over) utstyrt med
ventilasjons-anlegg som durte og durte og kyrne
gikk ut og inn av fjøset heile året.















Det var trivelige folk og komme til og praten gikk
livlig om slekt og annet.
Kongen hadde akkurat vært og fisket i Alta-elva
og Liv hadde sørget for at han fikk noe å tygge på.
Det hadde hun gjort i mange år.

På bildet fra kjøkkenet sitter vi og nyter en skikkelig
gammeldags rømkolle. De serverte spekelaks og brød til.
Det var et herlig måltid og fremkalte barndom-
mens opplevelser.

Vi var også på det stedet hvor oldemor Marit hadde
bodd, men det skal eg komme tilbake til.

Med en fersk familie-hilsen fra Bjørg Killie M. som er
datter til Einar og Jenny Killie.