Lutefisk

av Lars-Bjørn Martinsen, Jenny og Einars barnebarn.















I år feiret Monica, Maria (ikke på bildet) og jeg hjemme hos mine foreldre. Det er 11 år siden sist jeg var hjemme på Finnsnes på julaften. Lutfiskmiddagen 2. juledag var ett av høydepunktene. Det var kos å feire jul hjemme igjen.

Godt nytt år fra India!

Hei alle på siden vår! Jeg håper dere har god romjulsstemning, og at det nye året ankommer med andektighet og varme.

Jeg har vært i India, nærmere bestemt Andhra Pradesh state, i vel to måneder nå. Sammen med teamet mitt har vi startet ett nytt prosjekt for konfliktrammet befolkning.

Det er ikke videre kjent at sivile opplever overgrep og bestialiteter som bare sivile kriger kan! Leger Uten Grenser kan bekrefte at alle aspekter av verdens grusomheter er tilstede. Nok om det, det er jul.

En av de svært hyggelige meldinger er at det ankom en ny lege til prosjektet, og til min store positive overraskelse var det slekt som ankom! Jørund Asvall.

Sammen med en fransk logistiker og en hollandsk sykepleier jobber vi i god stemning med aa sette opp helsetilbud til befolkningen.

I dag har jeg vært ute med et legeteam (meg og en lokal lege og en lokal sykepleier). Jørund og den hollandske sykepleieren har jobbet med underærnærte barn i flyktningeleire.

Jeg dro med mitt team for å behandle syke flyktninger i landsbyer på grensen mellom to stater. Malaria er det største problemet.

På veien kom vi over en tradisjonell indisk behandling av en pasient med diare. Det ble interessante 30 minutter. Hodekutting av en kylling i skjønn forening med stemmebruk, egg, kvister av ulike slag, krydder, kroppsbevegelser, bjellerasling og fargepulver. Meget spennende. Og etterpå spør pasienten om han kan få medisiner fra oss. Kulturell harmoni som gleder mye.

Vi bor godt, og spiser bra. Noe av curry rettene er for hotte, men vi får nok i oss. Lutfesk bli det i Januar. Etter dette oppdrag skal det ferieres, og det ser jeg fram til. Haaper å møte mange av dere alle i løpet av det nye året.

India er vakkert, og selv sitter jeg med friske blomster i håret. Fornøyde venner og pasienter besmykker oss daglig.

La meg fortelle at jeg fikk æren av å gi navn til ett av være underærnærte barn idag!! Jeg var så stolt. Familien tvilte så sterkt på at den lile gutten ville overleve, at navnegivning ble satt på vent. Idag var resultatene gode, og navnet måtte selvfølgelig ha med styrke å gjøre; Krishna! En av mange salige stunder sammen med mennesker i nød, som beriker oss alle som får oppleve arbeidet med Leger Uten Grenser!


Den lille pasienten er glovarm av feber! Godt er det da å vite at i bilen ligger det sprøyter og medisiner som virker sterkt og godt. Barn skal ikke dø av malaria!

Ha de inderlig godt, alle! På nyttårsaften skal vi spise brendte fikener som Elin og Malin sendte oss! Det er en nydelig dessert!

Ønsker alle ett fantastisk innholdsrikt 2007!

Stor klem, Rakel (datter av Rønnaug og Hedly)
De gode minnan fra han pappa bli med oss videre inn i det nye året.

Klassisk julescene

Her er mitt lille gull. Hun holder juletradisjonene i hevd med å se på dårlige tv-programmer i dyne og med strømpegodteri.
Og så en lur innimellom, hun var tross alt på jobb på Rockefeller i går kveld.

God jul,
Elin

God Jul fra Kongsberg

Vi følger Bjørg's eksempel og ønsker alle dere "der ute" en riktig God Jul og Godt Nyttår. Her i Kongsberg glimrer Kong Vinter med sitt fravær. Det vedlagte bildet er tatt 16. desember. Siden da har det blitt noe kaldere så marka (her heter det plen) er blitt en smule hvit.

Vi blir 5 stykker gjennom juledagene før det begynner å tynnes ut igjen.Ha det riktig godt alle sammen.

Tor m/familie (mellomste fra Rebekka og Fridtjof).

God jul til slekt og venner - 06

Med Maria og utsikten fra vårt stuevindu sender eg de aller beste juleønsker til alle bloggelskere i familien.

Maria er vårt barnebarn på 9 år. Sammen med sine foreldre, Lars-Bjørn og Monica kommer hun hit for og feire jul. Vi gleder og gleder oss.

Håper det står bra til med familiene hvor dere nå enn bor.
Vi møtes i det nye året via friske blogg-innlegg.

Ha en riktig hyggelig jul både store og små.

Beste hilsen Lars og Bjørg som er datter og svigersønn til Jenny og Einar

Marsipan til jul

av Lars-Bjørn Martinsen, Jenny og Einars barnebarn.

Maria og Johanne lager marsipanfigurer.
Da blir det julestemning. Selv uten sne utenfor vinduet.

Maria har laget familien sin i marsipan.
Er det andre som vil vise frem sin julekunst?

Førjulsverksted hos Lars og Bjørg

Fra v. Trude, så Amalie og Regine.



Ved komfyren står Rønnaug som akkurat har
dyppet neveren i det kokende vatnet.






Nedenfor Amalia og Regine i storslag.













Dette er Maya fra Italia, som er utvekslingsstudent og
bor hos Trude og Bjørn på Bjorelvnes. Ho er ei skikkelig
formingsjente.















Amalie er også ei jente som liker forming.














Her Rønnaug i topplua sammen med Borgny.















Det er blitt tradisjon med førjulsverksted hos oss.
Familien,store og små samles rundt et formingsbord.
Ulike materialer har det vært jobbet med. Det kan nevnes:
Glanspapir, ull, leire,naturmateriale som kongler einer trekutt o.lign.
I år var det never. Den blei klipt opp i strimler, sydd sammen med
renningstråd og puttet opp i kokende vatn. Der krøller de seg sammen
i ulike fasonger. Disse blei så satt sammen etter utøvernes fantasi
og ferdigheter.
De fleste blei nok til troll og nisser.
Aktiviteten var stor og trivselen upåklagelig. Bildene taler for seg.



Her Inga-Eline, Maya og Trude















Og så til slutt nissegrøt med tre mandler i.
Premiene var laget av marsipan og utøverne
Regine og Amalie hadde brukt sine
kreative evner i prosessen.














Førjulsverkstedet takker for seg.

Vennlig hilsen Bjørg, ei av Slettnes-jentene

Se på oss

Her er Gro (Terje og Astrid), Trude (Torbjørn og Borgny) og Eivind (bror til Gro) på Slettnes på begynnelsen av 60-tallet en gang.


Her er i min dåp i Tromsø i 1960.
Fra venstre onkel Einar Johan, pappa, meg, mamma, tante Gina og tante Astrid.

Jeg vet ikke hvem de andre barna er, kanskje noen vet?

Hilsen Elin

Malin tar kneippkuren

I dette øyeblikk, søndag 19.28 sitter Malin på badet og tar sin
Kneippkur i skittentøyskurven.

Det er noe hun har lært på skolen.

Det er om å gjøre å ha leggene oppi iskaldt vann i 3 minutter, og så varmt vann i 3 minutter, og så enda flere vekslinger.

Poenget er at man får sinnsykt god blodsirkulasjon av dette. Og det er bra for den som danser hele dagen. Marius Bakken gjør også dette.

Smått og Godt, eller ”Smågodt”.

Heisan alle i familien, hvor dere enn måtte befinne dere i verden.
Vi har jo noen som er langt borte men de er så pass dreven i dette blogger-språket så det går nok greit.
Her kommer noen ”klipp” fra Juni – Oktober. -06.

40 års jubileum.
Tiden går som bare rakkern. I år var det 40 år siden jeg gikk ut fra Köpings Tekniska Institut. En klassekammerat hadde lagt ned et stort arbeid med å spore opp alle i klassen samt organisere treff i Köping. Dette fant sted helga 9-11 juni, så da måtte jeg jo delta. Alle tiders weekend med gamle klassekammerater. Hvor har tiden blitt av?
Legger ved klassebilde anno 2006.












50 års jubileum.
Fikk invitasjon i våres til 50-års konfirmasjonestreff i Skånland kirke andre helga i august. Dette falt sammens med brorsans gebursdag, så da var det ingen grunn til å sture i Kongsberg.
Det var som 40-års treffet, noen hadde man ikke sett siden vi skiltes i -56.
Legger ved et bilde som ble tatt i kirken på samme sted som for 50 år siden, hvor 12 stykker møtte opp. Trivelig samvær i godt vær.














Vestlandet - Møre.
Har alltid hatt lyst til å se denne del av kongeriket, så Lise og jeg tok oss en oval-weekend i slutten av august og kjørte: Opp Valdres, Valdresflya, Sjåk, Strynefjell, Geiranger, Trollstigen (fytte rakker’n), Trollveggen (ja-ja), Åndalsnes, Molde, Bud (Z-z-z-z) hvor vi overnattet.
Neste dag tror jeg var turens høydare, Atlanterhavsveien, i strålende vær (som vi forøvrig hadde hele veien) og ikke en krusing på havet, temp mitt på 20-tallet. Så videre via Kristiansund til Trondheim (Z-z-z-z). I Trondheim besøkte vi junior (Jon Ole) og Lises slek på morsiden samt fotballkamp (RBK – STB) som vi fikk med oss. Hvordan det gikk ripes det ikke opp i her.
Så bar det hjem til Kongsberg via nattetom E-6, bortsett fra en og annen trailer.
1800 km tilbakelagt, fin helgetur.
Lise beskuer Geirangerfjorden fra Ørneveien.


Her er det like før vi setter "utenfor" Trollstigen, 10% hellning (vu kjørte ned).


Kaffepause på Atlanterhavsveien.

Jon Ole og Lise på Lerkendal.












Go east to Birgitt.
Så hadde deg seg slik at jeg måtte en tur til Shanghai i september, hvor jeg har vært flere ganger. Synes det er like moro å ta Maglev-toget fra flyplassen og inn til byen. Dette er magnetisk svevebane, derav navnet (Magnetic Levitation). Dette er ulidelig moro, tenk fyke over rismarkene i 430/431 km/t. Folkens, dette er halve hastigheten til flya vi reser med! Strekningen er ca. 30 km som gjøres unna på 7,5 min. Under denne tiden holdes topphastigheten i 45 sek. Så kan det nevnes at dette er den eneste komersielle strekning av dette slaget i verden! Vi snakker om Kina!
I bransjen jeg er i hender det at det blir endringer i reiseruten, så denne gangen også. Måtte derfor en tur til Singapore, som er 5 timers flytur unna. Da benyttet jeg muligheten til å kontakte Birgitt og David, og de var hjemme. Etter befaring i leiligheten (legger ved et bilde av Birget tatt på terrassen) som var en opplevelse, kjørte vi til stedet hvor de jobber, vakker ”teknopark” med alle fasiliteter. Så ble det tid til en sein lunch før det var på tide å ”pakke seg ut av hotellet”, og en lang flytur via Bangkok og København til Oslo.



Go east II.
På nytt østover i slutten av oktober, denne gang til Singapore igjen. Masse prosjekter i området og en hektisk møteuke var planlagt, med hurtig retur hjem. I denne perioden ferierte Lise i Thailand, Kambodsja og Vietnam. Så ble (heldigvis) det siste møtet utsatt fra fredag til påfølgende torsdag. Lise ble kontaktet: Hvor er du? Svar: Hanoi Vietnam. Vha av en hyggelig sekretær på Singapore kontoret ble det ordnet med flybilett og visum til Vietnam, så jeg dro på ”kjærestebesøk” til Vietnam. (Beklager Birgitt, ikke besøk denne gang). Hadde noen fine dager i Vietnam med Lise og hennes følge. Legger ved et bilde fra Hoi An med sør kinahavet i bakgrunnen.



Om en halv time kommer drosja, da går turen til Shanghai og Singapore på nytt, så da tar jeg kontakt med Birgitt og David.

Så ønsker jeg fetter Terje alt godt med snarlig retur til tastaturet!!

Tor- fortsatt sønn av Rebekka og Fridtjof

Fisketur på Saltfjellet, geburdsdagspresang.

Det er i gottebutikken turen begynner. Maria og farmor er veldig enig her.
Denne turen var burdsdagsgave til meg fra Lars-Bjørn familien.
Den 22 mars blei feiret i Bodø og burdsdags-ønske fra meg var fisketur på fjellet.

Bekreftelse på at ønsket skulle realiseres fikk eg skriftlig på dagen, og ulike forventninger kom og gikk utover sommeren.
Sted og tid sto nemlig ikke på gavekortet så hva kunne dette føre til.

At det blei Saltfjellet kom jo ikke som noe stor overraskelse.
Det ligger jo i "løypa" i forhold til Bodø og Lars-Bjørn familien er jo meir og mindre lommekjent i de traktene.

Da vi i oktober tok oss Bodø-tur blei burdsdagsønske tatt opp til vurdering.

Dagstur til Saltfjellet
Det er jo et herlig turområde som passer de aller fleste også ei dame med slitasje i knærne.

12 oktober og et nydelig vær.

Turdeltagerne var Lars, Lars-Bjørn, Maria og eg (Bjørg)
Lars-Bjørn er vår sønn og Maria vårt barnebarn. De øvrige familiemedlemmene, Johanne og Monica hadde ikke anledning og være med.

Lars-Bjørn handlet og pakket i bilen det som skulle være med. Dette har han god trening på og turutstyret er noe han holder orden på.















Så var vi på tur.
Det tok vel en time og kjøre til den parkeringsplassen på Beiar/Saltfjellet hvor gåturen skulle starte.
















Og der var vi.
















Tverrbrennstua er turistforeningens hytte og den ligger i en avstand av ca 3-4 kilometer fra parkeringsplassen.

















Vi skulle nok finne veien. Maria går her med GPS og følger med.



















Den omtenksomme jenta ho er gikk ho først over elvene og undersøkte hvor de glatte steinene var. Så fikk vi peikt ut hvor det var tryggest og gå. Dette gjalt jo spesielt farmor med sine svake knær.
Kunne en ønske seg bedre turguide.


















Fremme ved Tverrbrennstua og en god klem av farfar.

















Lars-Bjørn i bakgrunnen med oppakningen for alle.

















Greiner klort seg fast i berget. Den oppholdelsesdriften, den oppholdelsesdriften.

















Høsten er kommet til fjellet, sammen med ei glad farmor og en undrende farfar.





















Å skyggene bliver så la a a n ge.
















Naturens eget kunstverk laget av kulde og vatn.
















Tverrbrennvatnet med masse fisk sies det, men hvordan er det med fiskelykken?
Lars er bare stangbærer.
























Men her kommer to av fiskerne, ivrige som bare det, men hva så. Blei det noe på kroken. Ikke en sprett og slett ikke et napp.
Tror fisken i Tverrbrennvatnet hadde gjort som bjørnen. Den var gått i hi.




















Lars-Bjørn var alltid klar til assistanse om en av fiskerne hadde problemer underveis og Lars fulgte med på både vist og gale. Ingen fiskekrok på feil plass og ingen ufrivillig fall i vatnet.


















Skyggene forteller blant annet at dagen er på hell og magene melder om sult.
Vi forlater fiskevatnet og setter kursen mot Tverrbrennstua ca. 10 min. gange herfra.

















Lars-Bjørn, som forøvrig også fiska hadde handla inn koteletter for sikkerhets skyld.
Ved hjelp av gassovn på hytta blei middagen laga og fortært på verandaen.
De siste solstrålene var sammen med oss under måltidet.
Men heretter kom mørtna ganske raskt.


















Så var det og rydde etter oss og noe etter de som tidligere hadde overnattet her.
Lars-Bjørn tok det meste av denne jobben.
Lars ruslet før oss etter stien mot bilen.
Vi andre tre hadde hodelykter når vi tok fatt på heimturen.



















Med bilder både på tape og i hode-minnet forlot vi Beiarfjellet.
Tro om ei knesvak farmor får opplevet dette fjellet nok en gang.
(en svak hvisken: "Eg e begynt på trenings-studio"

























Månen fulgte oss og hjalp til så vi kunne se stien, men før vi nådde bilen hadde den takket for seg og himmelen hadde fått dette lysende skjæret over seg. No var det mørket hadde tatt komandoen.
Da var hodelyktene gode og ha.


















På heimturen underholdt vi med spørreleker, gåter og sang.

Den sangglade Maria var ivrigst og hun foreslo den ene sangen etter den andre.
Blant andre denne:
Å eg veit meg et land langt der oppe mot nord, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord, der eg gjerne er gjest der mitt hjarta er fest med dei finaste finaste vann. Å eg minnes, å eg minnest so vel dette land o.s.v.

Fra mi skoletid husket eg denne:
Å jeg vet en seter med så mange gjeter, noen har en bjelle når de går i fjelle.
Geitene de springer, bjellene de klinger
Singe-linge-linge-linge, lang, lang, lang.
Horn i toppen, ragget på kroppen, blakke og svarte og hvite og grå.
Lang i kjaken sjegg under haken, listig og lystig og lett på tå. o.s.v.

Lars-Bjørn kom på en sang og det var den eg sang til han om kveldene:
Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått,
du er snill du holder av meg,
kjære Gud gå aldri fra meg,
pass på liten og på stor,
Gud bevare far og mor.


Vell heime og i seng Maria som gledet oss på heile turen og holdt livslysten til "den bitter end"
Takk og takk farmor sitt lille gull.

Takk også til deg Lars-Bjørn for alt du gjorde for at burdsdags-ønsket mitt blei som det blei. Du lovde meg fisketur, men hvor mange fisker sto det ikke noe om på lappen.
Du har dine ord i behold.
















Med de varmeste hilsninger fra
Bjørg, eldste datter til Jenny og Einar