Som i gamle dager da vi vinket til reisende på hurtigruta,

I min barndom var det stas og gå ut på bakkekanten på Slettnes og vinke til kjente som passerte med hurtigruta. Noen vinket med et kvit lommetørkle, andre en kopphandduk eller bare handa.
Fra båten kunne vi gjerne se de som hadde vært på besøk hos oss og uttrykte på denne måten et siste takk for seg.

Sist søndag fikk eg oppleve det samme, men no fra Nyholmen her i Bodø. Elin, vår datter hadde vært på besøk og tok hurtigruta videre til Stokmarknes.
Når hurtigruta passerte Slettnes-odden var den temmelig nær, her fra Nyholmen eller den gamle festningen kom den enda nærmere.





På akterdekket øverst står hun og vinker.
Slik kan barndommen følge en inn i de grå hår. Koselig minne og en fin ny opplevelse.





Ut mot vestfjorden i det nydelige været. Heldige Elin.



Hilsenen kommer fra din mor, Bjørg, datter av Slettnes

På Tromsø-besøk

Terje og Astri`s residens og utsikt mot Tromsøysundet





- her sammen med et av sine barnebarn Linn




- utsikten deres strekker seg helt til Ishavskatedralen





- midnattsola tatt rett utafor kirka





- etter at vi hadde vært på midnattskonsert inne







- her med Tromsdaltinden i bakgrunnen




- og så fra bysida og torvet



En sommerhilsen fra meg Bjørg, eldste datter til Jenny og Einar

Bror Øystein på Tranøy gård

Ingen hindring for de aldrende og komme til Tranøy Gård.
Skyss sto klar i havneområdet.


Igjennom den erverdige inngangsportalen og mot gården fra 1700 tallet








Øystein og Maria sto klar i mottagelsen







I andre etage her har han leilighet


Og her er en felles stue i samme huset


Øystein tar seg ofte turer i kirka og vil gjerne vise


- sine tre besøkende søstre den




Inga-Eline søstra, som har jobbet på prestekontor så sitt snitt til og bestige preikestolen.


Ho lille-søster Rønnaug trakterte det gamle orgelet og vi sang vellkjente sanger fra vår barndom. Øystein var ikke med i sangen, men smilet fylte ansiktet hans.
Det var godt og være sammen med han.






Så er vi kommet ut og fotograferinga fortseter.

Dette er den gamle prestegården som no brukes til museum.

Vi tar en titt inn og ser . . .

Mon tro hva slags mat som har vært laget her?

Tar gjerne i mot forslag i kommentarfeltet.

- - og her ho madam Juel, damen som serverte norske studenter i Kjøbenhavn og som kom til Tranøy.

som her kalles for verdens ende

Tror det er en spennende historie knyttet til denne damen. Finner eg noe om henne på mine søk skal eg legge det inn her som lenke. Tar gjerne i mot hjelp til denne oppgaven.

- - fra et annet rom i museet



Her er vi kommet til det idylliske nauspartiet, etter og ha trykket Øystein til avskjed og gitt uttrykk for at det var trivelig og besøke han. Han takket for det, og ruslet tlbake sammen med Maria.

Vi blei skysset tilbake til Rebbenes hvor bilen sto.

Været satte jo en ekstra spiss på besøket, men aller mest returnerte vi med stor tilfredshet for og ha opplevd Øystein rolig, fornøyd og glad. Det var en fornøyelse og høre de ansatte fortelle hvordan de forholdt seg til beboerne.

Det var deres ve og vell det gjalt.

Øystein fikk være med på ulike oppgaver på gården. Dette likte han og var svært villig når et arbeidsstykke skulle utføres.

På en gård er det alltid noe som skal utføres, enten det dreier seg om vedlikehold eller onnearbeid. Dette er jo et området Øystein er godt kjent med og eg tenker han opplever arbeidet som nyttig og finner tilfredshet i det.

Utdannelse innen for dette feltet og kompetansen til de som jobbet der var på plass.

I tillegg fikk eg en bestemt inntrykk av at de trivdes svært godt med denne type arbeid og hva er bedre enn det.

På vegne av oss tre søstre takker eg for et trivelig besøk på Tranøy gård

Bjørg Killie Martinsen

Boka:" Øyer og folk på Tranøy" gir et historisk bilde på hvordan dette lille samfunnet har vært gjennom tider.

( klikk på bildene for og få de større)

Bryllup i Killiefamilien

Her får dere være med på Nina og Tor`s bryllup som foregikk i Lenvik Kirke, Bjorelvnes den 19,juni 2010.
Festlighetene blei holdt på Holmen leirsted, Bjorelvnes.

Nina er en av Rønnaugs tre døtre.
Brudgommen Tor Øydvin er fra et sted i Sør-Norge.


Fra Lenvik Kirke, brudgommen til h. og hans forlover venter på bruden



- og her venter brudens søster og forlover, Rakel



Kim Henning fører sin mor oppover kirkegulvet



- og hvisker trolig noe midt i den varme klemmen . . ., den fine, fine gutten . .



Viljar, Tors yngste sønn er ringbærer. Hans andre to sønner kommer bak



Sermonien med ringbyttingen



- de lover på tru og ære, i gode og onde dager med sine klare svar: ja og ja



- brudeparret ved siden av hverandre og er for rette ektefolk og regne.



Her spilles og synges brudemarsj fra Lødingen med tekst av Halvdan Sivertsen
På fiolin, Elena Yakovleva og på tromme brudgommen som i tillegg sang med sin klare, flotte stemme: Først sa ho ja, så sa ho nei, så sa ho kjæresten min o.s.v.
Et flott innslag .



I festlokalet sto bordene pyntet og dekket



Brudens mor, Rønnaug, til venstre med sine to søstre og to svigerinner, Astri, Bjørg, Inga-Eline, Borgny



Gjester med Odd Jørgensen nærmest . .



Et lykkelig par i bryllups-dansen.



Brudeparret er nå flyttet fra Tromsø til Tønsberg.

Vi ønsker Nina og Tor mange gode dager sammen.

Med hilsen fra Bodø og tante Bjørg