Vi skal på Interrail

Heisann!
Nå i mai måned skal vi, Tor Marius og Valborg, dra på Interrail i Europa en måned.
Vi har veldig lyst til å komme i kontakt med slektninge ute i verden.
Har hørt at det skal være noen. Noen har jeg truffet tidligere når de har vært på besøk på Slettnes.
Så nå når anledningen byr seg tenkte vi at det ville være artig å treffe og hilse på noen av familiefolket.

Er det noen som har tips som vi kan ta med oss på veien. E-post adresser ? eller et tlfnr? vi er veldig interressert i kontakt. Det er alltid artig å møte slekta.
Har vært i kontakt med Heinz ( fetter av mor på Gibstad Borgny, gift med Torbjørn )han bor i Hamburg. Tenkte også å sende en epost til Paul i Wien. Men det er jo mange flere...


Hilsen Tor Marius Solli

Tor Marius, sønn av Trude, barnebarn av Torbjørn, oldebarn av Jenny og Einar.

Rakel er flink

Verden er så tilfeldig ofte. Torsdag ringte Nrk-Cecilie meg og sa at hun hadde akkurat møtt noen som jeg er stolt av.
Hvem kunne det være?

Jeg jobber jo i Nrk og derfor kjenner jeg andre mennesker som også jobber her, og Cecilie er en venninne av min gode kollega Trine. Jeg har møtt henne et par ganger bare.

Men mandag kom Cecilie hjem fra Sudan, der hun har vært for å lage et havtimes tv-program der Rakel er hovedperson. Og at både Rakel og Cecilie kjenner meg kom tilfeldig frem fordi Rakel holdt på med et par sko hun hadde med seg fra meg for å gi bort til noen.

Rakel på tv i oktober

Så i uka før TV-aksjonen, kommer 30 minutter fra Leger uten Grenser i Sudan med masse Rakel i, Rakel er gjennomgangsfiguren.

Og for de som nå ikke er oppvokst i Troms fylke sammen med mange av oss, Rakel er Rønnaug og Hedlys datter, de bodde rett nord for Slettnes, der Jenny og Einar bodde.

Dette sa Cecilie Rego om Rakel, massevis av skryt:

Rakel Abok

Cecilie visste ikke hva det betyr, men det er det folk kaller henne når de roper til Rakel på veien. "Alle hilser og vinker til henne. Hun er en figur i landsbyen der hun er, de gruer seg til hun skal dra. Hun har erfaring, ro, og takler alle situasjoner, med direktører og politi og helsemyndigheter.
Dere er selsagt stolte av henne, men hadde dere sett henne i action der nede, med den ro og empati og tilstedeværelse hun har, og så er hun en god arbeidsleder og tar vare på de unge medarbeiderne sine."

Alt det sa Cecilie om våres Rakel.

Badegutter i Sudan

Og her er et bilde som Rakel ga meg før hun dro slik at jeg kunne legge ut her.

Dødsdans

Ett til, av mennesker som danser ett år etter dødsfallet, det pleier man.

35.000 FOT

Shanghai - København

Hei alle Killier.
Tenkte jeg skulle slenge inn en blogg fra 35.000 fot. Sitter i sete 4D på SK998 på vei fra Shanghai til København. For de av dere som lurer. Ja, Internet har inntatt dette miljøet også. Har det ganske greit her med et glass rødvin og fin musikk på øret.
Nå kommer middan............
Ha det bra alle sammen.

Tor (fortsatt sønn av Rebekka og Fridtjof)

Vi prøver en annen annen variant

Hilsen fra Singapore.

Nå skal jeg “blogge” litt fra min siste del av påsken.
Som fortalt i et tidligere kapittel måtte jeg i et møte her i Singapore 2. påskedag.
Reiste påskeaften via København og Bangkok før jeg kom frem hit søndag kveld.
Lave sko, temp oppe på 30-tallet og rimelig høy fuktighet da det går noen forferdelige tropiske regnskyll rundt her for tiden. Heldigvis på ettermiddagen med ganske kort varighet, men det er likevel ei skikkelig rotbløyte.
Så hadde det seg slik at kunden (som alltid har rett) ville jeg skulle være her både mandag og tirsdag. Nå var jo det ikke noe problem når man har slike fasiliteter tilgjengelig. Et bilde fra ”bo omgivelsene”. Vet ikke helt om det ble plassert slik jeg ønsket, men skitt au, dere ser hvilket jeg mener.


Bedriften jeg jobber i har kontor her i Singapore, hvor det jobber mange hyggelige mennesker. Her er en del av ”fansen” min fra kontoret, er det rart jeg trives her??
I morgen tidlig har jeg et fly til Shanghai, hvor bedriften har kontor og jeg ”fans”.
Fredag er jeg hjemme igjen hos ”min virkelige fans”, og da er påsken 2006 definitivt over for min del.

Fra Tor, for tiden i Singapore, og fortsatt sønn av Rebekka og Fridtjof

Vi prøver en annen variant

Den forrige varianten ble bare en måtelig suksess, men nå denne.

Hva skjedde i påsken min

Jeg var i Paris, i to ordentlige dager, med Heming.
Og f.eks så det sånn ut der vi bodde når det var kveld og lysene var tent.
Og i går, på morran før vi reiste hjem, så det sånn ut ved tuppen på Pont Neuf. Jeg ville ikke hjem, selv om det var gråvær. Jeg foreslo at vi skulle skulke i ukesvis og bare, tja.. skrive poster på Killiebloggen og drikke vin?
Men nei, nå er jeg hjemme og i morgen er det jobb.
Og her ser dere påskegodter som ikke er spist opp. Det fins påskeharer hos oss, både i Malins fot-ende og i min, og det ble så mye godter at her står det som vi ikke har mage til å spise opp denne uka. Kanskje vi må vente til bursdagen.

Vi prøver en variant

Hva er påskeplanen din? Blir det marsipan, snøskavvel og scooter, badestrand eller jobbing? Skriv en liten kommentar på hvordan du skal ha påske under her...

Rønnaugs kveitefangst

Denne kveita fiska min yngste søster Rønnaug i går.

Ho fylte 67 år den 26 jan. i år.



Den blei tatt med svenskpelk og juksa rett utafor Slettnes, nærmere Hestøya for de som er lokalkjent.

Ho har hatt lina ved Sandholmen i Malangen og vært fleire turer med juksa. Dette har ho drevet med i vinter, i frost og ruskevær. Noe torsk har ho fått, men det og få kveite er likesom det gjevaste.

Denne var på 6 kg. og ligger no i fryseboksen her hos oss. Ho var mektig stolt da ho ringte og fortalte at ho hadde fått kveite.

Eg har all respekt og beundring for den fiske-søstera mi. Dette til tross for to hofteoperasjoner.
Med traktoren til hjelp kommer ho seg til fjæra, får ut båten, så start på påhengsmotoren og ho er i sitt ess.

Dette er Rønnaug sitt liv, men langt fra mitt. Vi er kjødelige søstre, men du verden så forskjellig. Eg sier bare "skål for den store forskjellen på oss med samme foreldre, nemlig Einar og Jenny.

For de som stikker innom oss i nær fremtid og blir det kveitemiddag.
Dette fra Bjørg

Kongsberg på lufta.

Slenger meg på bloggen med egen artikkel, men med en litt annen sjanger.
( Mitt første innlegg ble liksom ”altfor anonymt”).

Hvorfor Kongsberg.
Som noen av dere har fått med dere er denne utflytta karen sønn av Rebekka og Fridtjof (bror av onkel Einar). I -70 kom jeg til Kongsberg, etter to år i Ny-Ålesund, for å ta et skoleår mens jeg funderte på hvor ferden skulle gå videre for en fri og frank fyr med Svalbard-penga på bok. Men så hadde det seg slik at et vesenet med pilkogger på ryggen skjøt noe dugelig blikk her i Kongsberg (Hva? Hvem som ble truffet?? Lise og jeg selvfølgelig).
Legger inn et par bilder tatt for noen juler siden.

Ja, så mye blink ble det opp gjennom åra at resultatene ble Jon Ole i -75 (Trondheim), Mari Anne i -77 (Oslo) og Tone Kari i -82 (Kongsberg). Rekkefølgen i bildet burde vel være grei.

Rebekka og Fridtjof på Kongsberg besøk.
I mai -87 hadde vi besøk av Rebekka og Fridtjof. De besøkte oss hvert år så lenge pappa var ”luftdyktg”.
Legger ved et par bilder som er tatt på kirketrappa her i Kongsberg. På det hvor pappa sitter allene var det andre gangen på 60 år hvor han ble fotografert. Første gangen var da han gikk på landbrukslærerskolen på Sem og var på sykkeltur i Buskerud.

Tur til Evenskjer.
Sist januar fikk Lise og jeg Bacalao invitasjon til Evenskjer. Så da heiv vi oss på et fly til Evenes. Laila stelte i stand (Hva? Hvem det er? Kona til brorsan Ole) grytene og Kjell-Roar assisterte fra nabohuset (han er altså mannen til min søster Rønnaug). Mamma Rebekka i sitt 95 år var en selvsagt gjest rundt bordet. Rødvin til Bacalao er helt OK.
Fra venstree Lise, Kjell-Roar, Laila, Ole, Rebekka, Rønnaug.


















Så var det å gnikke søvnen ut av øya, pakke sakene, det obligatoriske adjø-fotoet (er no rekkefølgen grei? Ok, f.v.: Tor, Rønnaug, mamma Rebekka og Ole) og så bar det sørover til den ”veste snøvinteren i manns minne, og det er kort (minnet altså).

Var forresten i Gdansk, men det ble ikke noe ”reisebrev” av den turen.

Vel, det var fra Kongsberg-greina for denne gangen.

Og altså, fortsatt Tor (sønn av Rebekka og Fridtjof)

P.O Killies annonser fra 1885

Min broder Terje graver og forsker i slekta og hva de måtte ha foretatt seg.

Her har han altså funnet et utklipp fra Tromsø Stiftstidende datert søndag den 25. januar 1885.

Min og vår farfar, Paul Olsen Killie har her satt inn annonser for varer han hadde til salgs.


Det er billige tapeter, bomullstøyer, bordtepper, gulvtepper og gulvmattetøi.

Til slutt står det: billigst hos P. O. Killie

Spennende funn synes no eg. Takk til deg Terje.

Masse hilsen fra Bjørg, datter til Jenny og Einar

Et leca selvbyggersertifikat er kanskje fint å ha

Barbro her. Driver stort sett med hjem og familie. Vi kjøpte hus i Svenskbyen for 3-4 år siden. Slik så trappa ut da,

og det gjør den vel egentilg ennå... Huset ble bygget etter krigen, selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet. Veien vår er oppkalt etter Torgny Segerstedt. Han hjalp byen med et hundretalls leiligeheter i en- og tomannsboliger etter at Bodø ble bombet en sommerdag i 1940. Byen var så og si jevnet med jorden. Hele vegger ble fraktet inn og smelt opp i en fart for fortest mulig å skaffe nye hjem til byens befolkning. Sirlig står hustypen "Norge" i rekker og rad for å danne Svenskbyen, her som i andre byer som ble bombet. I Narvik, i Kristiansund, og jeg vet ikke hvor.

Som lita tenkte jeg at bydelen var stygg og streng i formen. Min sans for kubisme og "funkies" var laber. Tankene var sikkert også farget av dem som knyttet bydelen til krig og nødhjelp. Nå har nostalgien tatt over. Området her vi bor ble omtalt som"spesielt verneverdig bymiljø" i kommunedelplan fra 1993. Det skrives støtt om Svenskbyen i avisa nordland og i Bodø nu. Det restaureres, bygges males og såes. Kulturmønsringen "Mørke nu" tar byen i bruk hver oktober for å kvikke opp trøtte nordlendinger på vei inn i mørketida. Første gangen Mørke nu ble arrangert ble husene i gata vår belyst. Ordføreren kom. Taler ble holdt. Byplanlegging ble rørt sammen med kultur, trivsel, arkitektur og nabokrangler. Slik så det ut engang i slutten av oktober 2004.

I denne gata koker jeg kaffe til de som kommer på besøk. Bestemor (Jenny, pappa si mor) brukte å si noe sånt som "Nei eg trur eg går og setter ei kake i ovnen". Jeg håper på å komme dit engang , men inntil da springer jeg til Jokeren borti gata om jeg trenger noe til kaffen.

Synes dette er en ok plass å la ungene å vokse opp. Gata er enveiskjørt. Det kryr av unger her. Vi har en liten hage med sandkasse og huske. Om sommeren tusler vi rundt her og plukker rips, spiser sand, rabarbra, og en og annen gullrot bærre på artig. Sukkererter og salat henter vi der til sommermiddagen. På høsten ser vi spent på solsikkene, for å se om de blomstrer før frosten kommer.

Har hørt at vi trenger mer plass. Egne rom til ungene... Kan det være nødvendig?!!!?... Men så var det det vernet da... Hva betyr "spesielt verneverdig bymiljø". På 70 tallet ble bydelen bygget på til det ugjenkjennelige. Gata vår er vel den som har klart seg best ut fra et "verneståsted". Hva sier byggesaksbehandler i kommunen i dag? Er vi bare på utstilling her, eller? Synes det er fint at bydelen er verna, og bor vel her nettopp fordi Svenskbyen med gata vår er slik den er. Men hvordan etterleve kommunens og vårt ønske om å videreføre byggeskikken?

Det finnes ingen beskrivelse eller forslag til hvordan man skal være tro med byggestilen i Svenskbyen. Vi, og flere med oss, har lurt og gjettet oss til hva kommunen vil. Det koster flesk og masser med tid og irritasjon. Kommunen lener seg til krav om bruk av sivilarkitekt i håp om at fagfolket vet hva kommunen vil. Sivilarkitekter skriver faktura med gaffel. Jeg har tegnet og forklart som best jeg har kunnet til arkitekten. Arkitekter er ikke verdens beste lyttere, og jeg var kanskje ikke tydelig nok... Skulle tro det var en grei sak å forlenge huset med et par meter, men... Omsider ble rammetillatelse gitt. Kanskje får vi byggetillatelse til våren. Og hva er vel bedre da enn å ha et leca selvbyggersertifikat?

Vi prøvestøyper og murer i vaskerommet i kjelleren. Etterhvert blir det vel kjeller på et påbygg også. Og slik går dagene. Til påsken evakuerer jeg og ungene, for da river Egil badet, for å erstatte det med et nytt. Det er nok å gjøre, men tror både hus og hage blir bra etterhvert. Den som lever får se.

Mens vi venter, leker vi cowboy og indianer under pseudonymene Lysende sti (han lille til venstre), Lille bjørn (hun litt lure på fanget), høvdingen selv, Ikke fult så triste Gufas (for de som har lest om Ontario ulvene). Sorte falk fotograferer og kommer sjeldent med på bildene.

Med hurtigruta inn Trollfjorden mars-06

På vår Bodø-tur nå i mars tok vi hurtigruta begge veier. Det er en trivelig måte og reise på. På tur mot Lofoten går hurtigruteleia gjennom Raftsundet. En smal sidearm til denne heter Trollfjorden. Her går hurtigruta inn til enden av fjordarmen, snur og går til bake. Dette er en turistattraksjon av de sjeldne. Når båten snur kan en nesten ta i bergveggen.
Håper bildene eg tok gir dere et inntrykk av den korte avstanden, den smale fjorden og de høge fjellene.
Båten vi reiste med heter Trollfjorden og trollbildene hang i salongene. Et av de sees her. At det er trolskt i trollfjorden kan vel ingen som har vært der benekte.
Turen anbefales på det varmeste.
En Nord-Norges reklame fra meg, Bjørg, datter til Einar og Jenny.

Mer Bodø

Jeg legger ut noen fler bilder fra Bodøturen til mamma og pappa i forrige uke, selv om jeg ikke var der, bror Lars Bjørn har lagt ut noen under her, men mammas bilder var så fine, nytt kamera har hun fått seg og, jeg arvet det gamle.

Her er Monica (gift med broren min) og mamma i boblebad i Bodø, med Børvasstindene i bakgrunnen. Mamma pønsker på å presentere tante Inga Eline for dette badet nå i vår, tante er visst glad i vann.


Og her er tante Gina og onkel Einar Johan, foreldre til Barbro som dere finner i Lars Bjørns post under her.


Og her er pappa og Lars Bjørn, tøffe karer.



Og her er Maria,

sjokadeungen til Lars Bjørn,

lillesøster av Johanne,

med kanin Gråmor i nærheten,

muligens i garagen,

eller hur e`re med Gråmor?

Bodø stikker tåa uti

Hallo. Nå slenger Bodø seg med på Killie-bloggen. Lars-Bjørn her. Her ligger vi lett poserende i solnedgangen tidlig i desember. Og vi det er fra venstre Maria (9), Monica, meg og Johanne (snart 13).














Mamma (Bjørg) fylte 74 år den 22. mars og vi feiret i Bodø. Her er noen bilder.
Tilstede på surprise-partyet var Gina, Einar-Johan, Barbro, Amanda og Eskil + Bjørg og Lars + oss. På menyen var det gulrotkake, ostekake, sjokolademousse og tårnkake.

Vh Lars-Bjørn

Mens vi venter

Mens vi venter på bilde fra Østerrike av lille Klemens vil jeg vise to bilder fra Wien fra i sommer.

Her er Sonja og Verena som leker en klappelek hjemme hos Paul og Christl i sommer. Sonja er datter av Paul og Christl, og Paul er da sønn av Synnøve som igjen er datter av "tante Rønnaug i Drammen" som vi pleide å si, (fordi vi hadde en annen tante Rønnaug å passe på også). Og så er jo Paul også sønn av Felix.


Heming og jeg var på sports-og-bil-og-by-ferie i Østerrike i sommer og var flere dager hjemme hos Paul og Cristl og Sonja og Mirko.

Verena er jo datter av Christine, som er søster til Paul, og som er i Oslo nå for å studere norsk, som dere kan lese i februarpostene.

Og her er Sonja, som skulle ta et bilde, men så var det så vanskelig å holde ett øye lukket, så pappa måtte hjelpe til. Og så må mamma og pappa hjelpe til slik at vi får Mirko på Killiefamilieblogg også..!



Hilsen fra Elin

baby ble født!

Hei alle sammen!

Jeg (Verena fra Østerrike) har en ganske bra nyhet. Min eldre søster Regina har fått en liten gutt som heter Klemens. Nå er han akkurat 10 dager gammel - ganske frisk synes jeg.

Dessverre har jeg ingen anelse hvordan han ser nøyaktig ut, men familien min lovte meg å sende bilder. I hvert fall vet jeg, at han har mørkt hår og liker å sove, nåja som alle barn. Familien min liker seg veldig godt med den nye babyen. Fabian (Reginas første barn) liker seg også veldig godt i den nye rollen som en stor bror.

Håper dere alle har det veldig bra!
Hjertelig hilsen fra Blindern
Verena og Eldrid

Bjørgs tovede kjøkkengardiner

Fikk lyst og vise dere mine nylagede kjøkkengardiner.

De er tovet/tøvet eller filtet (det er det samme) i merinoull og silke. Merinoullen kommer fra en sau som lever i Australia. Ullen er spesielt myk og fibrene svært tynne.

Den leveres av en ullvarefabrikk på Vestlandet og er noe dyrere enn den vanlige norske saueullen.
Merino-ullen egner seg godt til å lage klær av. Har sett brudekjole så tynn så tynn som var laget av merinoull.

Selv har eg tovet noen sjerf, hatter, genser, skjørt, puter, vesker og løpere. Noen av sjerfene eg har laget er tynne og lette og svært behagelige og ha rundt halsen. Samtidig er de varme.

Denne ullen finnes i mange nydelige farger. Noen av de ser dere på gardinene.

Har lagt ut to bilder hvor det ene er på lys dag og her skinner lyset gjennom gardinene, mens det andre er på kvelden og fargene kommer tydeligere frem.














Dette har eg til hobby og eg kan betro dere at det er spennende. Fargekombinasjonene er mange og alle slags klær kan lages. En kan også tove stoffer først og så sy klær.

Håper noen har glede av disse bildene og kanskje kan de gi inspirasjon til en kreativ sjel.

Lykke til og takk for meg. Bjørg, datter til jenny og einar

Bjørgs gloferske skrytebilder

Morrastemning fra Beiarfjellet i Nordland. Med hånda på hjertet. Er det noen som ikke har lyst og oppleve dette hva eg vil kalle "trollsk".














Vårt barnebarn Maria midt i "trollheimen"




Dette er vår eneste sønn,
Lars-Bjørn og hans niårige datter Maria.



De er på Beiarfjellet. Det er først i mars 2006 og de overnattet i turistforeningens hytte som sees på bildene.

Maria er ei skikkelig turjente og liker seg godt på ski. Her har far og datter en felles interesse.

Hele denne familien finner ofte veien på fjellet både sommer og vinter og det er Saltfjellet for det meste som gir dem gode fjell opplevelser.

Denne gangen passet det ikke for storesøster Johanne, og mamma Monica, men far/datter tur er jo noe som også tydelig er verdt og få med.

Med de aller beste hilsener fra Bjørg, Einar og Jennys datter

Hilsen fra Rakel

Følgende beskjed kom inn på Elins e-post i går kveld,
det er Rakel som skriver fra Bor i Sudan:

Hei alle!

Haaper inderlig dere har det like fantastisk som meg!!

Sitter og skriver paa en kasse i kolerasenteret vaart, med pasientene liggende i skyggen av ett stort tre...det er alt for varmt i teltene vi har som sykehusavdelinger. Det er bare om natten de klarer aa ligge inne!

Det lukter sott av klorin i hele omraadet.

Vi har naa full kontroll over epidemien i dette omraadet, men vaart andre prosjekt sliter faelt med enorme mengder pasienter.

Fler sykepleiere og infusjoner er paa vei!

Vi skal snart ha kontroll igjen.

Maa gaa, det er masse som skal ordnes og koordineres! Og det er meg!
Svett og lykkelig loper jeg rundt med smilende og hyggelige sudanesere paa alle kanter,
som er svaert glad for at vi er her! De vet at kolera dreper bestialsk uten behandling.

Mer en annen dag! Alt vel her.
Rakel


Bildet er fra forrige gang Rakel var i Sudan, hun la igjen noen på maskinen min, og er er de "gamle" postene hennes:

Idet Rakel kom til Loki i Sudan

Rakel pakker sekken for å reise

Rakel forteller om prosjektet hun skal ut på

Brødrene Paul-Ole og Torbjørn på sitt beste 1928.

Slettnes 1897

Slik så Slettnes ut da min farfar og min farmor med familie flyttet hit i 1897. Min far var da ett år og historien forteller at farmor bar han fra sjøen og opp til huset. De flyttet med en av Austads båter, vistnok ei ishavsskute. Tante Margot som da var fire år fortalte at onkel Paul som var to år eldre enn henne fikk låne kniv hos en av mannskapet for og smi, men denne aktiviteten var på det tidspunkt forbehold gutter. Hun syns ikke om dette spesielt fordi hun og onkel Paul pleide alltid og være sammen og gjøre de samme tingene.
Turen tok mange timer, men været var godt. Det er også blitt fortalt at det var helt stille på havet og at de ikke kunne bruke seil og derfor blei turen lengre enn ventet.
Er usikker på om det var motor også ombord.
Det er fint om noen kommenterer eventuelle feil.
Bilde viser fra høyre fjøsen som var av stein, så våningshuset, og helt til venstre bårdstua.
Det blei bygd nytt fjøs i 1932 og bårdstua revet i 1933. Tantene bygde hus kalt Bråten noe sør på eiendommen og brukte deler av bårdstua til dette bygget.
Det våningshuset som sees på bilde sto der til i 1955 og det var dette huset som var min og mine søskens barndomshjem.
Nede ved fjæra kan en se det gamle grå naustet.
Takk for meg for denne gang. Bjørg, Jenny og Einars eldste datter