Bror Øystein på Tranøy gård

Ingen hindring for de aldrende og komme til Tranøy Gård.
Skyss sto klar i havneområdet.


Igjennom den erverdige inngangsportalen og mot gården fra 1700 tallet








Øystein og Maria sto klar i mottagelsen







I andre etage her har han leilighet


Og her er en felles stue i samme huset


Øystein tar seg ofte turer i kirka og vil gjerne vise


- sine tre besøkende søstre den




Inga-Eline søstra, som har jobbet på prestekontor så sitt snitt til og bestige preikestolen.


Ho lille-søster Rønnaug trakterte det gamle orgelet og vi sang vellkjente sanger fra vår barndom. Øystein var ikke med i sangen, men smilet fylte ansiktet hans.
Det var godt og være sammen med han.






Så er vi kommet ut og fotograferinga fortseter.

Dette er den gamle prestegården som no brukes til museum.

Vi tar en titt inn og ser . . .

Mon tro hva slags mat som har vært laget her?

Tar gjerne i mot forslag i kommentarfeltet.

- - og her ho madam Juel, damen som serverte norske studenter i Kjøbenhavn og som kom til Tranøy.

som her kalles for verdens ende

Tror det er en spennende historie knyttet til denne damen. Finner eg noe om henne på mine søk skal eg legge det inn her som lenke. Tar gjerne i mot hjelp til denne oppgaven.

- - fra et annet rom i museet



Her er vi kommet til det idylliske nauspartiet, etter og ha trykket Øystein til avskjed og gitt uttrykk for at det var trivelig og besøke han. Han takket for det, og ruslet tlbake sammen med Maria.

Vi blei skysset tilbake til Rebbenes hvor bilen sto.

Været satte jo en ekstra spiss på besøket, men aller mest returnerte vi med stor tilfredshet for og ha opplevd Øystein rolig, fornøyd og glad. Det var en fornøyelse og høre de ansatte fortelle hvordan de forholdt seg til beboerne.

Det var deres ve og vell det gjalt.

Øystein fikk være med på ulike oppgaver på gården. Dette likte han og var svært villig når et arbeidsstykke skulle utføres.

På en gård er det alltid noe som skal utføres, enten det dreier seg om vedlikehold eller onnearbeid. Dette er jo et området Øystein er godt kjent med og eg tenker han opplever arbeidet som nyttig og finner tilfredshet i det.

Utdannelse innen for dette feltet og kompetansen til de som jobbet der var på plass.

I tillegg fikk eg en bestemt inntrykk av at de trivdes svært godt med denne type arbeid og hva er bedre enn det.

På vegne av oss tre søstre takker eg for et trivelig besøk på Tranøy gård

Bjørg Killie Martinsen

Boka:" Øyer og folk på Tranøy" gir et historisk bilde på hvordan dette lille samfunnet har vært gjennom tider.

( klikk på bildene for og få de større)