Malin og jeg var i Havana den første uka i mai. Vi bestemte oss i full fart, selv om det har ligget i bakhodet mitt i mange år at jeg gjerne vil dra til Cuba - før Castro dør.
Vi fikk visum greit, jeg forta meg å lese ei bok om Cuba, Malin tok med leksebøkene og vi fløy med Air France via Paris.
Her er Malin i ferd med å drikke den lokale brusen, nesten som Fanta, men bedre. Det er to valutaer på Cuba, turistvaluta og lokal. De som har tilgang på tips fra turister tjener endel penger. De andre, som f.eks lærere, leger, offentlig ansatte i butikker, tjener dårlig. Mye fås bare kjøpt i turistvalutaen. For en lærermånedslønn får man kjøpt 25 bokser brus, som et eksempel.
(Hvis du klikker på bildene blir de store)
En fremmed mann foran pene keramikkfliser på caféen der Malin drikker brus. Det er flere kjente keramikere på Cuba som har dekorert store bygg, f.eks Habana Libre, hotellet som ble bygd av amerikanerne rett før revolusjonen og som Castro brukte som hovedkvarter i begynnelsen. Vi tok en drink der på toppen av hotellet med utsikt, men vi bodde hjemme hos en familie, langt rimeligere og veldig hyggelig.
Her er familien vi bodde hos. Det fins et system på Cuba der folk blir statlig godkjente for å ta inn pensjonærer. Jeg fant et godt sted via nettsøk og vi bodde godt og familien hjalp oss med ting vi lurte på og hjalp oss å få gode priser på markedet og i drosjer, til gjengjeld prøvde vi å spre pengene våre og endel ting vi hadde med til folk som trengte dem enda mer.
Forfalne bygg langs Maleconen, promenaden langs havet. Heldigvis så vi også endel reparasjoner av gamle hus.
Her er en av kinoene med en karakteristisk gammel amerikansk bil foran. Det er relativt få biler på Cuba, liten bilimport, lite import i det hele tatt siden russerne forlot landet. De amerikanske bilene blir repartert med kreativitet. Det er en del små russiske biler, men også noen nye vestlige.
Det er lite busser i byen og folk haiket hele tiden. Men ikke vi,
vi hadde råd til avkjølt turistbuss til stranda og de klassiske turistbussene med åpent tak som man kan se i mange byer.
Og drosje. Cuba har satset på turisme som næring de siste par tiårene.
Noen menn er i ferd med å fire ned et banner for å markere 1. mai.
Det var en allé med disse trærne som sendte ned røtter fra hovedstammene og med røtter som hang ned fra murer og spredte seg langs bakken.
Husker du denne stueplanten, mamma?
Den hadde vi hjemme tror jeg.
Her vokste den i veikanten.
mandag, mai 24, 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Veldig interessant innlegg Elin, mang etakk for å "dele Cuba" med oss.
Hei.
Vi gler oss til du kjem til Bodø og har flere bilder med deg og kan fortelle samtidig om turen dere hadde til Cuba
Ja Elin det stemmer nok. Husker den som stueplante, men tror ikke det var mange ganger vi hadde den. Den var veldig pen husker eg.
mamma
Legg inn en kommentar