Svigerinnene på hekse-besøk

Jenteturen i år gikk til Dyrøy
og Vertshuset Den Glade Heksa.
Jentene er døtre og svigerdøtre
til Jenny og Einar.
Astri, Borgny, Inga-Eline og eg
satte oss i bilen og kjørte fra
Finnsnes til Sørreisa, videre
gjennom Bjørga-tunellen, forbi
Brøstadbotn, over brua til Dyrøy
og til Dyrøyhamn og heksa.
Denne turen tok ca 1 og en halv time.

Her spiste vi middag, tok området i
nærmere øyesyn. Bildene gir dere et
innblikk.
En av atraksjonene er tur til lik-
berget hvor en kan kvitte seg med
det som måtte tynge.
Et spesielt opplegg er knyttet til
dette.
Vi la en del "synder" bak vår rygg.



















Her er vi kommet frem fra venstre Astri,
Borgny og Inga-Eline.















Se så koselig det er på loftet.
Her kan 10 stykker overnatte for
kr.300 pr.stk.
Om noen venner på f.eks. 4 stykker
ønsker og overnatte her, er prisen
den samme.
Det fins to leiligheter i tillegg
med flere soverom så tilsammen
kan de "huse" 25 personer.

Etter middag kan en også ta seg en
middags-lur her oppe på loftet.
















Her sees Borgny, Torbjørns kone, så Astri,
Terjes kone og videre Inga-Eline,
min søster ved badestampen nede ved naustet.

Vannet i denne stampen blir oppvarmet etter
bestilling og vinglasset flyter rundt mens
gjestene sitter nede i stampen.
Etterpå står badstua oppvarmet.
Døra inn til den sees bak.

Hvor får du slike tilbud? Eg bare spør.














I denne fjøset er det innredet til middags-servering.
Finnsnes Husflidslag hadde bestilt festmiddag her og
fikk den servert i fjøset.
Det var ei utrolig fin stemning slik som arrangementet
var laget til.













Heksekafeen sees til venstre i bakgrunnen. Eg syns dette trappe arrangementet var pent.


Er det noen som ønsker mer informasjon om Heksa på Dyrøya
kan de søke på : Vertshuset Den Glade Heksa.

Eg, Bjørg eldste datter til Jenny og Einar anbefaler
et besøk.

Eli Pedersen, som driver stedet er ei hyggelig dame
og hun forteller villig om hekseprosessene fra
gammel og nyere tid.

Vi avslutta besøket på Heksa med kaffe og kaker
mens Eli underholdt oss med heksehistorier
og oppbyggingen av stedet.
Ho hadde nok opplevd seg som ei heks mange ganger
og da kanskje spesielt ovenfor politikerne.

Men Eli Pedersen understreket at heks var ho ikke,
men hadde ho levd på 1700 tallet ville ho sikkert
ha gått opp i flammer.

Vi var fornøyd og føltes oss beriket av oppholdet
da vi satte turen hjemover.