Et leca selvbyggersertifikat er kanskje fint å ha

Barbro her. Driver stort sett med hjem og familie. Vi kjøpte hus i Svenskbyen for 3-4 år siden. Slik så trappa ut da,

og det gjør den vel egentilg ennå... Huset ble bygget etter krigen, selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet. Veien vår er oppkalt etter Torgny Segerstedt. Han hjalp byen med et hundretalls leiligeheter i en- og tomannsboliger etter at Bodø ble bombet en sommerdag i 1940. Byen var så og si jevnet med jorden. Hele vegger ble fraktet inn og smelt opp i en fart for fortest mulig å skaffe nye hjem til byens befolkning. Sirlig står hustypen "Norge" i rekker og rad for å danne Svenskbyen, her som i andre byer som ble bombet. I Narvik, i Kristiansund, og jeg vet ikke hvor.

Som lita tenkte jeg at bydelen var stygg og streng i formen. Min sans for kubisme og "funkies" var laber. Tankene var sikkert også farget av dem som knyttet bydelen til krig og nødhjelp. Nå har nostalgien tatt over. Området her vi bor ble omtalt som"spesielt verneverdig bymiljø" i kommunedelplan fra 1993. Det skrives støtt om Svenskbyen i avisa nordland og i Bodø nu. Det restaureres, bygges males og såes. Kulturmønsringen "Mørke nu" tar byen i bruk hver oktober for å kvikke opp trøtte nordlendinger på vei inn i mørketida. Første gangen Mørke nu ble arrangert ble husene i gata vår belyst. Ordføreren kom. Taler ble holdt. Byplanlegging ble rørt sammen med kultur, trivsel, arkitektur og nabokrangler. Slik så det ut engang i slutten av oktober 2004.

I denne gata koker jeg kaffe til de som kommer på besøk. Bestemor (Jenny, pappa si mor) brukte å si noe sånt som "Nei eg trur eg går og setter ei kake i ovnen". Jeg håper på å komme dit engang , men inntil da springer jeg til Jokeren borti gata om jeg trenger noe til kaffen.

Synes dette er en ok plass å la ungene å vokse opp. Gata er enveiskjørt. Det kryr av unger her. Vi har en liten hage med sandkasse og huske. Om sommeren tusler vi rundt her og plukker rips, spiser sand, rabarbra, og en og annen gullrot bærre på artig. Sukkererter og salat henter vi der til sommermiddagen. På høsten ser vi spent på solsikkene, for å se om de blomstrer før frosten kommer.

Har hørt at vi trenger mer plass. Egne rom til ungene... Kan det være nødvendig?!!!?... Men så var det det vernet da... Hva betyr "spesielt verneverdig bymiljø". På 70 tallet ble bydelen bygget på til det ugjenkjennelige. Gata vår er vel den som har klart seg best ut fra et "verneståsted". Hva sier byggesaksbehandler i kommunen i dag? Er vi bare på utstilling her, eller? Synes det er fint at bydelen er verna, og bor vel her nettopp fordi Svenskbyen med gata vår er slik den er. Men hvordan etterleve kommunens og vårt ønske om å videreføre byggeskikken?

Det finnes ingen beskrivelse eller forslag til hvordan man skal være tro med byggestilen i Svenskbyen. Vi, og flere med oss, har lurt og gjettet oss til hva kommunen vil. Det koster flesk og masser med tid og irritasjon. Kommunen lener seg til krav om bruk av sivilarkitekt i håp om at fagfolket vet hva kommunen vil. Sivilarkitekter skriver faktura med gaffel. Jeg har tegnet og forklart som best jeg har kunnet til arkitekten. Arkitekter er ikke verdens beste lyttere, og jeg var kanskje ikke tydelig nok... Skulle tro det var en grei sak å forlenge huset med et par meter, men... Omsider ble rammetillatelse gitt. Kanskje får vi byggetillatelse til våren. Og hva er vel bedre da enn å ha et leca selvbyggersertifikat?

Vi prøvestøyper og murer i vaskerommet i kjelleren. Etterhvert blir det vel kjeller på et påbygg også. Og slik går dagene. Til påsken evakuerer jeg og ungene, for da river Egil badet, for å erstatte det med et nytt. Det er nok å gjøre, men tror både hus og hage blir bra etterhvert. Den som lever får se.

Mens vi venter, leker vi cowboy og indianer under pseudonymene Lysende sti (han lille til venstre), Lille bjørn (hun litt lure på fanget), høvdingen selv, Ikke fult så triste Gufas (for de som har lest om Ontario ulvene). Sorte falk fotograferer og kommer sjeldent med på bildene.

Med hurtigruta inn Trollfjorden mars-06

På vår Bodø-tur nå i mars tok vi hurtigruta begge veier. Det er en trivelig måte og reise på. På tur mot Lofoten går hurtigruteleia gjennom Raftsundet. En smal sidearm til denne heter Trollfjorden. Her går hurtigruta inn til enden av fjordarmen, snur og går til bake. Dette er en turistattraksjon av de sjeldne. Når båten snur kan en nesten ta i bergveggen.
Håper bildene eg tok gir dere et inntrykk av den korte avstanden, den smale fjorden og de høge fjellene.
Båten vi reiste med heter Trollfjorden og trollbildene hang i salongene. Et av de sees her. At det er trolskt i trollfjorden kan vel ingen som har vært der benekte.
Turen anbefales på det varmeste.
En Nord-Norges reklame fra meg, Bjørg, datter til Einar og Jenny.

Mer Bodø

Jeg legger ut noen fler bilder fra Bodøturen til mamma og pappa i forrige uke, selv om jeg ikke var der, bror Lars Bjørn har lagt ut noen under her, men mammas bilder var så fine, nytt kamera har hun fått seg og, jeg arvet det gamle.

Her er Monica (gift med broren min) og mamma i boblebad i Bodø, med Børvasstindene i bakgrunnen. Mamma pønsker på å presentere tante Inga Eline for dette badet nå i vår, tante er visst glad i vann.


Og her er tante Gina og onkel Einar Johan, foreldre til Barbro som dere finner i Lars Bjørns post under her.


Og her er pappa og Lars Bjørn, tøffe karer.



Og her er Maria,

sjokadeungen til Lars Bjørn,

lillesøster av Johanne,

med kanin Gråmor i nærheten,

muligens i garagen,

eller hur e`re med Gråmor?

Bodø stikker tåa uti

Hallo. Nå slenger Bodø seg med på Killie-bloggen. Lars-Bjørn her. Her ligger vi lett poserende i solnedgangen tidlig i desember. Og vi det er fra venstre Maria (9), Monica, meg og Johanne (snart 13).














Mamma (Bjørg) fylte 74 år den 22. mars og vi feiret i Bodø. Her er noen bilder.
Tilstede på surprise-partyet var Gina, Einar-Johan, Barbro, Amanda og Eskil + Bjørg og Lars + oss. På menyen var det gulrotkake, ostekake, sjokolademousse og tårnkake.

Vh Lars-Bjørn

Mens vi venter

Mens vi venter på bilde fra Østerrike av lille Klemens vil jeg vise to bilder fra Wien fra i sommer.

Her er Sonja og Verena som leker en klappelek hjemme hos Paul og Christl i sommer. Sonja er datter av Paul og Christl, og Paul er da sønn av Synnøve som igjen er datter av "tante Rønnaug i Drammen" som vi pleide å si, (fordi vi hadde en annen tante Rønnaug å passe på også). Og så er jo Paul også sønn av Felix.


Heming og jeg var på sports-og-bil-og-by-ferie i Østerrike i sommer og var flere dager hjemme hos Paul og Cristl og Sonja og Mirko.

Verena er jo datter av Christine, som er søster til Paul, og som er i Oslo nå for å studere norsk, som dere kan lese i februarpostene.

Og her er Sonja, som skulle ta et bilde, men så var det så vanskelig å holde ett øye lukket, så pappa måtte hjelpe til. Og så må mamma og pappa hjelpe til slik at vi får Mirko på Killiefamilieblogg også..!



Hilsen fra Elin

baby ble født!

Hei alle sammen!

Jeg (Verena fra Østerrike) har en ganske bra nyhet. Min eldre søster Regina har fått en liten gutt som heter Klemens. Nå er han akkurat 10 dager gammel - ganske frisk synes jeg.

Dessverre har jeg ingen anelse hvordan han ser nøyaktig ut, men familien min lovte meg å sende bilder. I hvert fall vet jeg, at han har mørkt hår og liker å sove, nåja som alle barn. Familien min liker seg veldig godt med den nye babyen. Fabian (Reginas første barn) liker seg også veldig godt i den nye rollen som en stor bror.

Håper dere alle har det veldig bra!
Hjertelig hilsen fra Blindern
Verena og Eldrid

Bjørgs tovede kjøkkengardiner

Fikk lyst og vise dere mine nylagede kjøkkengardiner.

De er tovet/tøvet eller filtet (det er det samme) i merinoull og silke. Merinoullen kommer fra en sau som lever i Australia. Ullen er spesielt myk og fibrene svært tynne.

Den leveres av en ullvarefabrikk på Vestlandet og er noe dyrere enn den vanlige norske saueullen.
Merino-ullen egner seg godt til å lage klær av. Har sett brudekjole så tynn så tynn som var laget av merinoull.

Selv har eg tovet noen sjerf, hatter, genser, skjørt, puter, vesker og løpere. Noen av sjerfene eg har laget er tynne og lette og svært behagelige og ha rundt halsen. Samtidig er de varme.

Denne ullen finnes i mange nydelige farger. Noen av de ser dere på gardinene.

Har lagt ut to bilder hvor det ene er på lys dag og her skinner lyset gjennom gardinene, mens det andre er på kvelden og fargene kommer tydeligere frem.














Dette har eg til hobby og eg kan betro dere at det er spennende. Fargekombinasjonene er mange og alle slags klær kan lages. En kan også tove stoffer først og så sy klær.

Håper noen har glede av disse bildene og kanskje kan de gi inspirasjon til en kreativ sjel.

Lykke til og takk for meg. Bjørg, datter til jenny og einar

Bjørgs gloferske skrytebilder

Morrastemning fra Beiarfjellet i Nordland. Med hånda på hjertet. Er det noen som ikke har lyst og oppleve dette hva eg vil kalle "trollsk".














Vårt barnebarn Maria midt i "trollheimen"




Dette er vår eneste sønn,
Lars-Bjørn og hans niårige datter Maria.



De er på Beiarfjellet. Det er først i mars 2006 og de overnattet i turistforeningens hytte som sees på bildene.

Maria er ei skikkelig turjente og liker seg godt på ski. Her har far og datter en felles interesse.

Hele denne familien finner ofte veien på fjellet både sommer og vinter og det er Saltfjellet for det meste som gir dem gode fjell opplevelser.

Denne gangen passet det ikke for storesøster Johanne, og mamma Monica, men far/datter tur er jo noe som også tydelig er verdt og få med.

Med de aller beste hilsener fra Bjørg, Einar og Jennys datter

Hilsen fra Rakel

Følgende beskjed kom inn på Elins e-post i går kveld,
det er Rakel som skriver fra Bor i Sudan:

Hei alle!

Haaper inderlig dere har det like fantastisk som meg!!

Sitter og skriver paa en kasse i kolerasenteret vaart, med pasientene liggende i skyggen av ett stort tre...det er alt for varmt i teltene vi har som sykehusavdelinger. Det er bare om natten de klarer aa ligge inne!

Det lukter sott av klorin i hele omraadet.

Vi har naa full kontroll over epidemien i dette omraadet, men vaart andre prosjekt sliter faelt med enorme mengder pasienter.

Fler sykepleiere og infusjoner er paa vei!

Vi skal snart ha kontroll igjen.

Maa gaa, det er masse som skal ordnes og koordineres! Og det er meg!
Svett og lykkelig loper jeg rundt med smilende og hyggelige sudanesere paa alle kanter,
som er svaert glad for at vi er her! De vet at kolera dreper bestialsk uten behandling.

Mer en annen dag! Alt vel her.
Rakel


Bildet er fra forrige gang Rakel var i Sudan, hun la igjen noen på maskinen min, og er er de "gamle" postene hennes:

Idet Rakel kom til Loki i Sudan

Rakel pakker sekken for å reise

Rakel forteller om prosjektet hun skal ut på

Brødrene Paul-Ole og Torbjørn på sitt beste 1928.

Slettnes 1897

Slik så Slettnes ut da min farfar og min farmor med familie flyttet hit i 1897. Min far var da ett år og historien forteller at farmor bar han fra sjøen og opp til huset. De flyttet med en av Austads båter, vistnok ei ishavsskute. Tante Margot som da var fire år fortalte at onkel Paul som var to år eldre enn henne fikk låne kniv hos en av mannskapet for og smi, men denne aktiviteten var på det tidspunkt forbehold gutter. Hun syns ikke om dette spesielt fordi hun og onkel Paul pleide alltid og være sammen og gjøre de samme tingene.
Turen tok mange timer, men været var godt. Det er også blitt fortalt at det var helt stille på havet og at de ikke kunne bruke seil og derfor blei turen lengre enn ventet.
Er usikker på om det var motor også ombord.
Det er fint om noen kommenterer eventuelle feil.
Bilde viser fra høyre fjøsen som var av stein, så våningshuset, og helt til venstre bårdstua.
Det blei bygd nytt fjøs i 1932 og bårdstua revet i 1933. Tantene bygde hus kalt Bråten noe sør på eiendommen og brukte deler av bårdstua til dette bygget.
Det våningshuset som sees på bilde sto der til i 1955 og det var dette huset som var min og mine søskens barndomshjem.
Nede ved fjæra kan en se det gamle grå naustet.
Takk for meg for denne gang. Bjørg, Jenny og Einars eldste datter

Hverdag i Oslo

Dette er jo så hyggelig, så mange poster og så mange kommentarer, og enda har vi nettopp startet.

For den som ikke har lagt merke til det, det foregår kommentering på de gamle postene lenge etter at forfatteren har lagt dem ut.
Sist ut nedi her er Tor i Kongsberg, og før det Sidsel i Florida og Verena i Oslo.

Og Tors kommentar minnet meg på at man jo ikke må reise av gårde til Afrika før man legger et livstegn her, hverdagsliv er også fint. Og da kommer dagens bidrag fra min egen hverdag.

Kjöttbullar med rødvin

Denne helga er en hverdagshelg, med istapper og masse snø, ingenting spesielt skjer, men det er også deilig.

Her er nabohuset med lange istapper.

Det har vært 8. mars-fest for gamle radiOrakelmennesker hjemme hos meg i uka som gikk, og Heming, kjæresten min, kom hjem fra Spania etter en 12 dagers tur med en kamerat. Så hverdag er fint.

Vi bor i hver vår ende av Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo, nå sitter vi begge i Hemings leilighet og jobber på hver vår pc, med skinke og ost og sherry fra Jerez, bedre blir det ikke.

Og i kveld når jobbøkta er ferdig er det svenske kjöttbullar og salat og vin. Det blir vel bra.

Sånn ser jeg ut

Vedplukke-hobby

Jeg står med en vedkubbe i hånda fordi jeg flyttet inn i leilighet med peis for et par år siden, og har hatt som et koseprosjekt å plukke veden min i skogen og langs Akerselva
(som jeg går ved til jobb hver dag.)

På bildet over er jeg på Bygdøy, vi kjørte forbi noen svære vedkubber i grøfta, jeg tok med hjem et par stykker. I høst rydda kommunen så ordentlig langs elva at det var lite stokk å finne, men jeg starter på ny frisk til våren.

Og så blir det jo både finne-ved-mosjon og sage-ved-mosjon. Det er ikke alle som bor på Slettnes og har egen skog..

Og her er Malin

Hun er ikke interessert i internett, bare livet selv.
Her står hun utenfor huset, der jeg bor i 2. etg.

Malin liker dansing bedre enn internett

Hun holder på, med klassisk ballett, jazzdans og moderne ballett. Hver ettermiddag og kveld i uka danser hun, på dagen jobber hun som vikarlærer og vikar i barnehage.

Lørdagene er det jobb i bakeri. Og fredag, lørdag og søndag kveld jobber hun på Rockefeller, det er en rockeklubb.

Nå blir jo alt dette altfor mye. Men så er problemet hva hun skal kutte ut, for alt er gøy eller fornuftig å fortsette med litt til. Heldigvis blir det påskeferie snart, hva...
Malin bor på Skullerud sammen med en venninne.

Hilsen fra Elin, Bjørg og Lars sin datter, lørdag ettermiddag,
det har vært en rolig dag.

Rønnaugs selvlagede sjerf

Rønnaug går på tovekurs og her ser dere det første hun laget, nemlig et sjerf i merino-ull, så tynt og lekkert med nydelige farger.

Hilsen fra Sunnmøre.

Hei alle sammen!
Fikk "ordre" fra mine eldre søstre om å bruke denne bloggen, og lydhør som eg e, har eg no kommet igang.
Elin, en takk tell deg som får igang familieprosjektet. Du e flink!! Og ja, eg klarte eksamen, den dagen i desember eg va i Oslo og fikk ertesuppe med saltkjøtt og deilig, søt dessert( varme fikener og is). Takk, igjen.

StoreDadda, tenk at du kan sette i Afrika og være påfamiliebloggen!! Store ting skjer. Vente spent på fleire utsagn fra prosjektet ditt. Take care.

Ellers, her i Sykkylven går møbelproduksjonen sin vante gang. Som kanskje nån har fått med seg under OL-sendingan, har Hjellegjerde hatt et lite logo/navne-skifte;
"Fjords" by Hjellegjerde.

Her i detta livet mett på Sunnmøre har eg vært på ei forestilling med "Møre Banan".Alle huske vi ho Hildegunn Moltubakk og svogeren, Leif-Per, som kjøre taxi. Ihvertfall, dem har abdisert, og laga nytt show, der du sett med munnvikan opptrekt i 1 1/2 time!!!Og tåran renn kontinuerlig. Dæm tar opp lokale hendelsa og personligheta, som sjøl en innvandrar fra Bergly forstår seg på, etter å ha bodd her siden høsten 2000. Summa summarum, det va ei skikkelig arti forestilling.

I tillegg har eg vært på Dansegalla i bygdas Storhall, der Anne Nørdsti og VestNorge spilte opp te dans. Annakvær søndag drar eg ut te byen (Ålesund) og danse swing med andre dansegale på en skole.

Og, som dåkker ser på bilde av mamma, har eg lært meg å hekle. Og tanken bak det sjalet ho fikk, e faktisk av et sjal eg huske ho Mimmi hadde, berre at eg fikk det ikkje tell å ligne heilt. Syns ho mamma sa at ho tante Inga-Eline har det no. Det e kvitt, og litt rundt i fasongen, og veldig mjukt. Uansett, har mykje å lære fortsatt, heilt klart.

Det va litt fra meg, oppfordre fleire tell å legge igjen nån ord her, det e arti å oppdateres om slektninga på denna måten.

Klemmmm te alle.

Hilsen fra Torun.

Fantastiske Kenya!

Verden gaar fremover!

Den lille landsbyen i nord-Kenya, Lokichokkio (Loki) har faatt internett-tilgang ogsaa!! Og dette landet har igjen aapenbart seg med 40-45 grader, akasi-traer med den flate kronen som beskytter roten fra torke (beklager men vaare spesielle norske bokstaver finnes ikke her) og er saa ufattelig vakker atter en gang. Har allerede mott paa gaselle og kamel. En interessant opplevelse var det ogsaa aa handle paa to timer alt det jeg trenger for 2 maaneder! Haaper fortsatt sekken og bagen skal komme frem, men det kan vaere jeg aldri ser den igjen. Elin, hvem tror du gaar med skoene dine naa?

FORBEREDELSE TIL JOBBEN
For min del er det naa full fart paa briefinger som skal gi meg det jeg trenger av informasjon til effektivt aa starte prosjektet i BOR, Sor Sudan imorgen. Jeg maa vite om alt fra epidemiologiske fakta paa kolera, sikkerhet, lonninger, radiokoder, hjelpearbeidere som flyttes rundt for aa bistaa der behovet er storst, evakueringsplaner, etc. Det er ufattelig mye som skal paa plass for vi har sykehus og kolera-behandlingssenter i funksjon! Men det er fint aa kunne sette opp helsevesen til rundt 200.000 sudanesere!!


VERDENS VAKRESTE FUGL
holder til her i Kenya. Blue sterling heter den, og er verd ett sok paa internett!!

GAMLE, GODE VENNER
Ellers saa er det fantastisk aa komme til Loki aa mote igjen mange, mange av mine gamle venner her!! Graat og latter preget gaardagen, og de fleste har det bra. Elin husker du Lucas som vi hjalp med penger til sertifikat? Hans soster dode,og han maatte ta seg av fire smaa barn ekstra plutselig. Pengene gikk til aa kjope land og bygge hus for hans nye stroe familie. Jeg sa det var helt greit, jeg!!! Ungene har det bra, og faar mat!

MAMMA
husker du den blaa og hvit rutede kjolen du sendte som jeg gav til margareth her? Pluss noen penger. Hun er her, og snakker fortsattom det!! Hun er en fantastisk dame!!! Jobber som kokk for oss. Hus og mange andre spor etter deg, og sostrene snuse. Hilsener er mange til dere!

SOR SUDAN IMORGEN
Naa nye moter! Imorgen inn til Sudan, og der er det absolutt ikke internett!! Jeg kan sende mail, og ringe via satelitt-telefon.
Vi hores via Elin! Ha det riktig godt alle. VARM hilsen fra Rakel til alle lesere av bloggen.

Grove vafler

4 egg, 1/2 dl.fruktose, 50 gr. havregryn, 100 gr. soya flokker, 100 gr. sammalt rug, 2 spisesjeer olivenolje, 2 og 1/2 dl. skummet kulturmelk, ca. 1 dl. ekstra lettmelk

Rør sammen alle ingrediensene og la røren svelle i 30 min. Spe eventuelt med mer lett melk. Smør vaffeljernet og stek i vei.
Server med avsilt youghurt naturell, gjerne søtet med fruktose.

Denne oppskriften fikk eg hos Astri Killie sist eg var i Tromsø. Den anbefales på det varmeste

Bildet som følger med viser hvordan de stekte vafler i gamle dager. Ovnen har ringer som taes vekk og vaffeljernet vippes rundt nede i ovnen når de skal stekes på den andre siden.

Lykke til med vaflene. De beste hilsener Bjørg, datter til Jenny og Einar

Hilsen fra Slettnes

Denne blusen eide min farmor Inga-Marie Killie.

Inga-Eline har den og eg tok bilde av den i dag.


Det er rart og tenke på at hun har hatt den på seg
og en verdi for oss.














Dette bilde er tatt fra Bjorelvnes i dag.
Slettnes kan sees lengst unna, til høyre for Varnes-odden.
Så skal dere få se hurtigruta som akkurat passerte forbi.

Mer sol! Mindre snø!

Hei igjen alle, nå er jeg nesten klar!
På kontoret her i Oslo gjøres nå de siste forberedelsene fra min og leger uten grensers side.

Reiseruta

I kveld pakker jeg sekken og starter tidlig imorgen! En dag i Brussel skal gi meg ytterligere innføring i situasjonen, og hva jeg skal gjøre denne gangen. Lørdag morgen går ferden videre til Nairobi, Kenya. Derfra er det atter en flytur til nord-Kenya, Lokkichoggio. Derfra er det igjen flytur til Bor, endelig inne i Sudan. Skjønner dere at etter en så lang og komplisert reise, ja så er to måneder ett minimum av tid.

Jeg ser virkelig frem til å jobbe for Sudaneserne igjen! Og spennende blir det, på en mer positiv måte nå som fredsavtalen er iverksatt.

Hva skjer videre?

Sammen med en annen hjelpearbeider reiser vi inn til landsbyen BOR, som har ca. 23.000 mennesker, med ca. 150.000 mennesker i områdenen rundt. De har inget fungerende helsevesen idag, eller de siste kanskje 20 årene.

Nå skal det bli bedring i så måte

Med telt og primus starter vi. Får oss en tomt som vi lager leir på, samtidig som vi begynner å forberede lagringsplass for forsyninger av både medisinsk art, og alt mulig annet. Dette betyr store telt i hovedsak.

Dessuten finnes det ikke rent vann her! Nilen slynger seg forbi byen, men det er ikke vann til verken mat, drikke eller sykehus! Se bildet av sykehuset! (kommer kanskje om noen dager. Om noen uker skal teamet være komplett med alt fra kirurg til laboratorie folk!

Dette blir kjempetravelt, og kjempe meningsfult! Og jeg stortrives i Sudan!
Følg gjerne mine rapporter på leger uten grenser.

Og forresten så skal vi ha TV aksjonen i år! Vi trenger blandt annet 100.000 bøssebærere den 22. oktober 2006!
Vil du hjelpe, finn kontakt på den samme hjemmesiden.

Vi høres! Rakel

Rakels forrige post