Bror Øystein på Tranøy gård

Ingen hindring for de aldrende og komme til Tranøy Gård.
Skyss sto klar i havneområdet.


Igjennom den erverdige inngangsportalen og mot gården fra 1700 tallet








Øystein og Maria sto klar i mottagelsen







I andre etage her har han leilighet


Og her er en felles stue i samme huset


Øystein tar seg ofte turer i kirka og vil gjerne vise


- sine tre besøkende søstre den




Inga-Eline søstra, som har jobbet på prestekontor så sitt snitt til og bestige preikestolen.


Ho lille-søster Rønnaug trakterte det gamle orgelet og vi sang vellkjente sanger fra vår barndom. Øystein var ikke med i sangen, men smilet fylte ansiktet hans.
Det var godt og være sammen med han.






Så er vi kommet ut og fotograferinga fortseter.

Dette er den gamle prestegården som no brukes til museum.

Vi tar en titt inn og ser . . .

Mon tro hva slags mat som har vært laget her?

Tar gjerne i mot forslag i kommentarfeltet.

- - og her ho madam Juel, damen som serverte norske studenter i Kjøbenhavn og som kom til Tranøy.

som her kalles for verdens ende

Tror det er en spennende historie knyttet til denne damen. Finner eg noe om henne på mine søk skal eg legge det inn her som lenke. Tar gjerne i mot hjelp til denne oppgaven.

- - fra et annet rom i museet



Her er vi kommet til det idylliske nauspartiet, etter og ha trykket Øystein til avskjed og gitt uttrykk for at det var trivelig og besøke han. Han takket for det, og ruslet tlbake sammen med Maria.

Vi blei skysset tilbake til Rebbenes hvor bilen sto.

Været satte jo en ekstra spiss på besøket, men aller mest returnerte vi med stor tilfredshet for og ha opplevd Øystein rolig, fornøyd og glad. Det var en fornøyelse og høre de ansatte fortelle hvordan de forholdt seg til beboerne.

Det var deres ve og vell det gjalt.

Øystein fikk være med på ulike oppgaver på gården. Dette likte han og var svært villig når et arbeidsstykke skulle utføres.

På en gård er det alltid noe som skal utføres, enten det dreier seg om vedlikehold eller onnearbeid. Dette er jo et området Øystein er godt kjent med og eg tenker han opplever arbeidet som nyttig og finner tilfredshet i det.

Utdannelse innen for dette feltet og kompetansen til de som jobbet der var på plass.

I tillegg fikk eg en bestemt inntrykk av at de trivdes svært godt med denne type arbeid og hva er bedre enn det.

På vegne av oss tre søstre takker eg for et trivelig besøk på Tranøy gård

Bjørg Killie Martinsen

Boka:" Øyer og folk på Tranøy" gir et historisk bilde på hvordan dette lille samfunnet har vært gjennom tider.

( klikk på bildene for og få de større)

Bryllup i Killiefamilien

Her får dere være med på Nina og Tor`s bryllup som foregikk i Lenvik Kirke, Bjorelvnes den 19,juni 2010.
Festlighetene blei holdt på Holmen leirsted, Bjorelvnes.

Nina er en av Rønnaugs tre døtre.
Brudgommen Tor Øydvin er fra et sted i Sør-Norge.


Fra Lenvik Kirke, brudgommen til h. og hans forlover venter på bruden



- og her venter brudens søster og forlover, Rakel



Kim Henning fører sin mor oppover kirkegulvet



- og hvisker trolig noe midt i den varme klemmen . . ., den fine, fine gutten . .



Viljar, Tors yngste sønn er ringbærer. Hans andre to sønner kommer bak



Sermonien med ringbyttingen



- de lover på tru og ære, i gode og onde dager med sine klare svar: ja og ja



- brudeparret ved siden av hverandre og er for rette ektefolk og regne.



Her spilles og synges brudemarsj fra Lødingen med tekst av Halvdan Sivertsen
På fiolin, Elena Yakovleva og på tromme brudgommen som i tillegg sang med sin klare, flotte stemme: Først sa ho ja, så sa ho nei, så sa ho kjæresten min o.s.v.
Et flott innslag .



I festlokalet sto bordene pyntet og dekket



Brudens mor, Rønnaug, til venstre med sine to søstre og to svigerinner, Astri, Bjørg, Inga-Eline, Borgny



Gjester med Odd Jørgensen nærmest . .



Et lykkelig par i bryllups-dansen.



Brudeparret er nå flyttet fra Tromsø til Tønsberg.

Vi ønsker Nina og Tor mange gode dager sammen.

Med hilsen fra Bodø og tante Bjørg

Min første knurr

Ute på sykkeltur i ferie-Oslo idag kom jeg i snakk med en gammel fisker på Vippetangen. Mens vi prata om dagens fangst, fikk han napp igjen. Opp dro han noe han aldri hadde sett før, og jeg tenkte at her! Her har vi atter et bevis på at klimatiske forhold tvinger varme og kalde havstrømmer i et eneste kaos uti havan og no har en turkisstripat merkelig skapning fra...Madagaskar (?) kommet på avveie etter en liten tur utafør redet. Pulsen slo, og eg va på tur å ringe Østlandssendinga!
Men det viste seg med litt familiær marinbiologisk assistanse fra Bodø, at det nok va en knurr. No e det slått fast at det e en RØDKNURR. Den har de flotte blå/turkise stripen på brøstfinnan sine. Meir på FISKIPEDIA!

God sommar! Rakel (agurknyttredaksjonen)

Kai er på reise, har blogg

Kai (Sidsel, Ellen, Rønnaug) har dratt fra Orlando, via London, til Accra i Ghana der han og noen venner besøker en barndomsvenn. De skal til Sør-Afrika også. Les bloggen hans fra reisen.

Grilling hos Paul Are

I kveld var Rakel og jeg hjemme hos Paul Are med deler av storfamilien til grilling på verandaen: Lammekjøtt, laks, kveite, kanariske poteter, grønnsaker, vin, fotografier fra Paul Andre`s studietur på Hawai (og Simons besøk der). På bildet over er Paul Are (sønn av Paul Ole og Borghild) med sønn Gullik. Klikk på bildet for å få det større. Gullik kom fra Trondheim sammen med Liss (som ikke ble med på bildet fordi jeg ikke fikk knipset henne uten et blunk). Samme fototrøbbel fikk jeg med Paul Are`s kjæreste Kathrine, en annen gang.


Her er Paul Andre og Simon og Rakel.

På Cuba

Malin og jeg var i Havana den første uka i mai. Vi bestemte oss i full fart, selv om det har ligget i bakhodet mitt i mange år at jeg gjerne vil dra til Cuba - før Castro dør.


Vi fikk visum greit, jeg forta meg å lese ei bok om Cuba, Malin tok med leksebøkene og vi fløy med Air France via Paris.


Her er Malin i ferd med å drikke den lokale brusen, nesten som Fanta, men bedre. Det er to valutaer på Cuba, turistvaluta og lokal. De som har tilgang på tips fra turister tjener endel penger. De andre, som f.eks lærere, leger, offentlig ansatte i butikker, tjener dårlig. Mye fås bare kjøpt i turistvalutaen. For en lærermånedslønn får man kjøpt 25 bokser brus, som et eksempel.


(Hvis du klikker på bildene blir de store)
En fremmed mann foran pene keramikkfliser på caféen der Malin drikker brus. Det er flere kjente keramikere på Cuba som har dekorert store bygg, f.eks Habana Libre, hotellet som ble bygd av amerikanerne rett før revolusjonen og som Castro brukte som hovedkvarter i begynnelsen. Vi tok en drink der på toppen av hotellet med utsikt, men vi bodde hjemme hos en familie, langt rimeligere og veldig hyggelig.


Her er familien vi bodde hos. Det fins et system på Cuba der folk blir statlig godkjente for å ta inn pensjonærer. Jeg fant et godt sted via nettsøk og vi bodde godt og familien hjalp oss med ting vi lurte på og hjalp oss å få gode priser på markedet og i drosjer, til gjengjeld prøvde vi å spre pengene våre og endel ting vi hadde med til folk som trengte dem enda mer.


Forfalne bygg langs Maleconen, promenaden langs havet. Heldigvis så vi også endel reparasjoner av gamle hus.


Her er en av kinoene med en karakteristisk gammel amerikansk bil foran. Det er relativt få biler på Cuba, liten bilimport, lite import i det hele tatt siden russerne forlot landet. De amerikanske bilene blir repartert med kreativitet. Det er en del små russiske biler, men også noen nye vestlige.

Det er lite busser i byen og folk haiket hele tiden. Men ikke vi,
vi hadde råd til avkjølt turistbuss til stranda og de klassiske turistbussene med åpent tak som man kan se i mange byer.
Og drosje. Cuba har satset på turisme som næring de siste par tiårene.


Noen menn er i ferd med å fire ned et banner for å markere 1. mai.


Det var en allé med disse trærne som sendte ned røtter fra hovedstammene og med røtter som hang ned fra murer og spredte seg langs bakken.




Husker du denne stueplanten, mamma?
Den hadde vi hjemme tror jeg.
Her vokste den i veikanten.

Kongsberg Jul 2009 – 17. Mai 2010

Hei slekt og venner.
Har ikke vært på bloggen siden 18. desember 2009, så nå tenkte jeg å komme med et 5 måneders resymé.

Jula 2009.
Denne feiret vi rimelig tradisjonell. Var så heldig å få de ”små” hjem, og det er jo hyggelig. De er jo i ferd med å slå røtter litt ”her og der".
Legger ved et familiebilde, med Casper.


Casper og Tone Kari lager pepperkakehus





















Mari Anne pynter juletreet

















Jobb 1.
Første uka i januar bar det av gårde til Singapore for et hastemøte. Natt på fly, natt på hotell, møte, natt på fly, så hjemme i Kongsberg.
Dette var flyet som brakte meg til Singapore.

Ferie.
I begynnelsen av februar reiste Lise og jeg til Puerto Rico / Grand Kanari. Vi fant ut å gjenta suksessen fra i fjord. Laila og Ole var også der nede, så vi hadde to uker sammens i nydelig sommervær.





















Strandtur


Det må jo være et eldorado for en norsk parkeringsvakt på dette stedet, hva syns dere om denne parkeringen?



Nå hadde det seg slik at Laila og Ole hadde bryllupsdag, og den ble feiret.
Under oppholdet fikk den triste beskjeden at fetter Jo døde 10. februar.
Kusine Bjørg har hatt eget innlegg i bloggen.
Med tillatelse fra Kirsten legger jeg ved en videosnutt som jeg fikk av henne. Denne deler jeg med dere. Den er i VLC media player format som kan lastes gratis ned fra nettet, om dere ikke har den installert.


Nyt denne, gjerne med en våt øyekrok.

Jobb 2.
Så bar det av gårde til Singapore i slutten av februar, igjen. Denne gangen hadde det seg slik at jeg ble over ei helg der nede.
Sendte en mail til Birgit i tilfelle hun og David skulle være i byen. Til min store overraskelse ble jeg invitert på brunch av dem. Som noen av dere kjenner til har de tatt 3 nye år på same sted som sist. Du verden for et husvære de har, ikke trangbodd akkurat. Har dessverre ikke bilde fra hjemmet deres, men jeg hadde en trivelig stund sammens med dem.
Legger vet et bilde av et nytt bekjennskap fra Marco Polo Shipping i Singapore, Mr. Han.


Jobb 3.
I begynnelsen av mars reiste en kollega fra kontoret vårt i Aberdeen og jeg til et møte i Spay am Rhein, en pittoresk gammel by ved den kjente elva i Tyskland, nord for Frankfurt. Bodde på et gammelt koselig hotell, hvor kollega Richard har tatt oppstilling


Jobb 4.
Mitt i mars dro jeg en tur til Japan. Har et prosjekt ved et MHI verft i en by som heter Shimonoseki, så da gikk det med fly til Fukuoka, som ligger helt sør i landet. Her er fra møterommet.

Og foran verftsporten, en kollega til venstre og vår Japanske agent til høyre.

Det ble jo også tid til sosialt samvær, her er vi ”på by’n”, middag med pinner. Det er jeg til høyre, om noen lurer på hvem er hvem. Han til vestre er fra agentfirmaet vi har i Japan, trivelig kar.


Jobb 5.
Så bar det jammen av gårde til Singapore, igjen. Reiste ”palmelørdag” for å rekke et møte mandag i påskeuka. Satt på flyet hjem natt til tirsdag, så dette var "touch and go".

Påsken.
Den ble tilbrakt i all stillhet, ingen store utskeielser. Jon Ole tok seg en tur til Kongsberg, og det satte Casper stor pris på.


Så ble det vår.
At snøen omsider forsvant og krokusen dukket opp, det passet Casper på.



Og enda mer jobb-reising.
Har noen prosjekter hvor kunden, det norske rederiet Knutsen OAS, bygger om ved et verft i Gdansk/Polen som heter Remontowa. Der var jeg en tur først i mai, og på nytt uka etter.
Før disse to Polen-turene hadde jeg en turné på vestlandet, i typisk vestlandsvær.

Så ble det 17. mai.
Godværet hadde den nordlige landsdelen som gikk rett fra vinter til nærmest tropesommer. Her i Kongsberg var været mer beskjedent. I år pynta Casper, Tone Kari og jeg oss og tok en snartur til byen. Her er de festkledde






Mer jobb.
Onsdag kommer drosja, da går turen til Shanghai via Paris.
Bedriften har et prosjekt med et statlig kinesisk rederi. Bedsøkte disse folke sist november, men nå har de utvida kontrakten så da ble det en ny tur.

Takk for denne gangen.
Vi har vel noen flere "bloggere der ute", kom igjen og del med oss!

Ha det bra alle sammen
Hilsen Tor, fortsatt no. 2 av Rebekka og Fridtjof.

Onkel Øystein på tv

I dag kan vi se onkel på NRK2 21.30.

"Norsk dokumentarserie. Før 1968 visste man lite om isbjørnene på Svalbard. Fantes det én stamme for hele Arktis, og hvor stor var den i såfall? Vinteren 1968/69 dro fire norske forskere til Svalbard for å finne ut av dette. Se de unike bildene fra den enestående ekspedisjonen i Arktis."

Elin

En i familien er død.

Han som var så livsglad,
han som ga di sterke omfavnelsene,
han som ga inntrykk av at du var noe,
han som satte de varme spor etter seg,
han skal vi ikke få se meir.

Min fetter Jo er død.

Nordahl Grieg sa det slik: "Det er de beste som dør"
Det er mulig, men til liten trøst for oss akkurat no.

Eg vil huske fetter Jo for hans raushet mot andre,
hans vennlighet og godhet.

Kusine Bjørg

Godt nytt år

Et riktig godt nytt år ønskes alle lesere av Killie-bloggen.

Dette bildet er tatt fra vår altan på nyttårs-aften.

Hilsen Lars og meg i Bodø og Malin som vi er så heldige og ha her

helt til 11 jan.

Bjørg