Alle killieavleggere i osloområdet var invitert til grillings i bakgården til Malin og meg på Grünerløkka.
Dermed fikk vi støvsugd, rydda gymtøy fra stolene, skiftet lyspære i yttergangen og lagd salat og bakt gulrotkake. Etterpå fikk vi snakket med disse hyggelige folkene som også er slektninger.
Her er Ida (Jan Erik, Paul Ole, Jenny/Einar)
og Paul (Paul Are, Paul Ole, Jenny/Einar).
Ida skal flytte tilbake til Tromsø før jul for å fortsette med forskning på et blodplateproblem, en av tusen unger blir født med noe som likner på resus-minus-problemet,
hvordan var det nå igjen Ida?
Paul bor sammen med Paul Are 5 minutter unna her, ved Telthusbakken. Han går på sykepleieskolen og jeg gjetta riktig da jeg tenkte at min sykepleier-tante-Borghild, hans farmor,
syns det er en utmerket idé.
Gro (Terje, Jenny/Einar)
Malin (meg, Bjørg, Jenny/Einar)
Rakel (Rønnaug, Jenny/Einar)
Gro skal til Tromsø i høstferien,
Malin skal til London ei helg og se noen musikaler,
Rakel skal ha fri fra jobb helt til jul.
Disse to, Vegard og Jørund, er sønnene til Randi og Thorstein (Thorstein er sønn av tante Rønnaug i Drammen).
De kom senere fordi de holdt på med å ta båten opp av havet.
Alle bildene av Randi og Thorstein ble så mørke.
Thorstein ville gjerne se sin sønn avbildet med dyne, her er det. Etterhvert som det ble kaldt kom ulltepper, poncho, gensere og til slutt dyner frem. Og så hadde vi grillen midt mellom oss som et slags bål. I bakgrunnen er yttergangen.
Vegard driver med oljeutvinning for StatoilHydro utenfor Angola. Jørund tror jeg at jeg glemte å spørre om hva han gjør nå, men han gjør sikkert noe legeaktig. Jeg våknet i alle fall opp i dag og tenkte på hvordan blodårene mine ser ut inni etter disse årene med liv. Og særlig tanken på at uansett hvor sunt jeg ter meg heretter så vil alltid blodårene mine ha de avleiringene som allerede er der.
Jeg hadde som plan å føre Rakel og Jørund sammen siden de jobbet på det samme prosjektet i India for Leger uten Grenser, mission completed.
Elin (Bjørg, Jenny/Einar)
